Fusjonerer til felles vitenskapelig høgskole

0

Misjonshøgskolen, Diakonhjemmet Høgskole, Haraldsplass Diakonale Høgskole og Høgskolen Betanien ble nylig enige om de sentrale spørsmålene ved fusjon, og over sommeren er det ventet endelig vedtak om at skolene snart fusjonerer. 

de fire rektorene

Tekst og foto: Ingvild Siglen Berger

Prosessen er godt i gang, og både ansatte og studenter ved Misjonshøgskolen i Stavanger (MHS) og Diakonhjemmet Høgskole i Sandnes (DHS) er spente. 1. januar 2016 blir etter all sannsynlighet fire skoler til én.

–      De fleste studentene jeg har snakket med har stor tro på at fusjonen blir en bra ting. Bakgrunnen for hele fusjonen var en tanke om at dersom MHS i 2020 skal være en samfunnsaktør på samme måte som i dag, så trenger man et nytt ben å stå på, sier Hans Christian Kvåle, studentrådsleder ved Misjonshøgskolen.

Morten Tobiassen, studentrådsleder ved Diakonhjemmet Høgskole, melder at studentene ved høgskolen foreløpig ikke har fått så mye informasjon utover det som står på skolens hjemmesider, nettopp fordi det fortsatt er aspekter ved fusjonen som må avklares før det gis mer informasjon.

–      På et generelt grunnlag er vi studenter spente på hvordan den nye hverdagen blir når lærere, instituttene og studentene skal finne sin plass på en høgskole med institutter på tvers av kommunegrensene. Vi har jo litt erfaring, Diakonhjemmet har jo campus i Sandnes og Oslo allerede, sier Tobiassen.

Klare fordeler
Så tidlig som høsten 2013 startet Diakonhjemmet og Misjonshøgskolen samtaler om mulighetene for mer samarbeid mellom institusjonene. I januar 2014 kom en samarbeidsavtale på plass, og kort tid etter ble det gjennomført en «mulighetsstudie».

–      Vi så på hvilke muligheter vi kunne fått dersom vi samarbeidet enda tettere, og kanskje til og med slo oss sammen. Men på det tidspunktet, for ett år siden, så var det ikke klart at det var lurt å slå seg sammen. Det ble mer og mer klart utover høsten i fjor, forteller rektor Bård Mæland ved MHS.

I fjor høst gav arbeidsgruppene som jobbet med den mulige fusjonen et entydig klart svar på at det var bedre å slå seg sammen enn «bare» å utvide samarbeidet. Tidligere i vinter gjorde styrene ved de fire høgskolene vedtak på å gå i forhandlinger om fusjon.

– Faglig sett, både innenfor studieprogrammene og når det gjelder forskningssamarbeid, ser vi for oss klare fordeler ved å slå oss sammen, sier Mæland.

Ambisjoner
Blant fordelene med fusjonen trekker rektoren frem de fire skolenes lignende verdigrunnlag. Også faglig sett har skolene noe overlapping innenfor teologi, diakoni og mer, samtidig som skolenes ulike fag kan tilføres hverandres studieprogrammer. Ifølge Mælandh har i tillegg skolene sterke profesjonsutdanninger, og sammen satses det på et større forskningsmiljø.

–       I tillegg til at vi har mye felles, så kan vi ved å sette sammen det som er forskjellig få til enda flere ting, sier Mæland.

Ambisjonen er å bli en felles vitenskapelig høyskole, med flere doktorgradsprogrammer. Per i dag tilbyr både Misjonshøgskolen og Diakonhjemmet ph.d.-grader.

–       Vi vil videreføre både porteføljen og profilen fra Diakonhjemmet inn i den nye høyskolen, sier Ingunn Moser, rektor ved Diakonhjemmet Høgskole.

Også fra Misjonshøgskolen ser det ut som om samtlige studieprogrammer vil bli tatt med inn i fusjonen.

–       Vi vil da, over noe tid, se hvordan våre fag kan bidra inn i andre studieprogram. Kanskje blir det til og med slik at det ikke er alle studieprogrammene vi kommer til å fortsette med fullt og helt, men det er ikke utgangspunktet vårt at vi skal legge ned ting for å gå inn i dette her, sier Mæland.


Styrker regionen
De to rektorene fra MHS og DHS mener fusjonen vil være med på å styrke Rogaland som utdanningsregion.

–       Jeg håper dette blir bra for tilbudet som finnes i Rogalandsregionen. Det er viktig for de som er potensielle studenter og for de som er potensielle samarbeidspartnere med høgskoler, at vi forener våre krefter, sier Moser.

Fusjonen blir også sett på som et viktig ledd i å styrke seg for fremtiden, særlig med tanke på strukturreformen i høyere utdanning.

–       Det er viktig for oss som er private å tenke på hvordan vi skal sikre oss og posisjonere oss for fremtiden i et nytt utdanningslandskap. Vi tror det kan styrke høgskolene, både for studenter og lærere, samt styrke fagmiljøet og tilbudet av studier, noe som da forhåpentligvis også vil komme studentene til gode, sier Moser.

Påvirker studentene
Den kommende fusjonen vil naturlig nok påvirke studentene, men ifølge rektorene ikke i veldig stor grad med det første.

–       I hverdagen til studentene tror vi ikke at det blir så store endringer akkurat med en gang, men på sikt håper vi jo at vi får samlokalisert oss og at vi kanskje får felles læringsmiljøer for studentene og selvsagt større studietilbud, sier Moser.

For tiden jobbes det tett med studentene for blant annet å finne ut hvordan studentdemokratiet skal bli seende ut.

– Studentene vil møte én campus, og være knyttet til én av skolene. Samtidig tror vi at de vil få minst like gode tjenester på det de trenger. Så vil jo da studentene også forholde seg til hele institusjonen, og det betyr eksempelvis at studentdemokratiet vil være noe lokalt og så blir det muligens et studentparlament sentralt. Dette er ting vi nå jobber med sammen med studentene, for å finne gode løsninger som de er fornøyde med, forklarer Mæland.

Utfordringer
Studentrådsleder Kvåle ved MHS tenker foreløpig at et studentparlament med representanter fra de fire skolene kan være den beste ordningen.

–       Med et studentparlament vil det lokale demokratiet fortsatt fungere som det skal og jobbe med interne saker på de forskjellige institusjonene, og de mer sentrale sakene tas opp til parlamentet. Denne ordningen har jeg stor tro på, sier han.

–       Personlig som studentrådsleder, tenker jeg at det blir en spennende prosess der vi er med på å skape noe nytt fra bunnen av, ut i fra flere strukturer. Kanskje blir vi et foregangseksempel for andre skoler, sier Tobiassen ved DHS.

I mai møttes lederne for de ulike høgskolenes studentdemokratier, sammen med en ansatt fra hver institusjon. På møtet ble det diskutert studentinvolvering i den nye høgskolen.

– Hver skole presenterte sin modell for studentdemokrati, både internt, men også ens rolle i de respektive Velferdstingene, samt avtaler med studentsamskipnadene. Så mesteparten av møtet gikk med til dette, noe som var veldig spennende og lærerikt, forteller Kvåle.

Muligheter
Studentrådsleder Tobiassen velger å se på eventuelle utfordringer ved fusjonen som muligheter.

– Jeg velger å kalle det muligheter. For i fremtiden må vi se mulighetene, de er utallige. Å jobbe med muligheter er langt mer stimulerende enn å stange hodet i utfordringene, sier han.

Kvåle mener fordelene med fusjonen er svært tydelige, men at det også kan bli noen utfordringer.

– En av de største fordelene MHS har, mener jeg som både student og studentrådsleder, er den korte avstanden mellom studenter og ansatte. Når skolen er liten er også byråkratiet lite. Det er flere prosesser jeg har vært med på i løpet av min tid her, som har tatt kort tid, fra jeg snakker med rektor Mæland om det, til vi ser resultater. Når administrasjonen øker og deler av den flyttes vil nok dette bli vanskeligere. Ting må gjennom flere organer og kan bli mer tungvint, forklarer studentrådslederen.

Tilbakemeldinger
Men reaksjonene på fusjonen fra studenter og ansatte har altså i stor grad vært positive.

–       Lærerstudentene er veldig positive, og glade for det som dette kan gi av utvidete fag, læringsmiljø og studietid. De ansatte er også positive, da de får nye kollegaer, blir del av spennende fagmiljø og får nye muligheter de også, sier Moser ved DHS.

Også rektor Mæland ved MHS melder om entusiasme og tro på at man ved å bygge en større institusjon får bedre kvalitet på institusjonen.

–       Det er kanskje det viktigste for en student, at det er snakk om en god institusjon som man er stolt av og som har gode studieprogrammer. Vi vil kunne tilby flere studietilbud innenfor samme institusjon, sier Mæland.

Navneforslag
Studentrådsleder Kvåle melder om at det også er litt blandede følelser ute og går hos noen av studentene, men at de aller fleste er positive.

–       De fleste studentene har en forståelse for dette og er spent på hva den nye høgskolen blir og hvordan det blir seende ut. I tillegg kjenner jo flere at det er litt vemodig å legge ned institusjonen, sier Kvåle om MHS.

Foreløpig har den nye høgskolen ikke fått navn, og det ønsker en gjerne å gå bredt ut for å få forslag til.

–       Det som har vært veldig viktig for oss er at dette skal bli en ny høyskole, en felles høyskole, og da tror jeg det er helt riktig at vi får et nytt navn som kan bygges som nytt merkevare, sier rektor Mæland ved MHS.

 

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Please enter your comment!
Please enter your name here