It’s a Mad World

0

mad max fury roadFoto: Filmweb.no.

Film: Mad Max: Fury Road
Regi: George Miller
Skuespillere: Tom Hardy, Charlize Theron, Nicholas Hoult, Hugh Keays-Byrne
Varighet: 120 min

terning

 

 

 

 

Anmeldt av Rafael Motamayor.

Tilbake til ødemarken! Tilbake til den gode postapokalyptiske, punkrock-verdenen i «Mad Max». Her finnes det ikke olje lenger, men likevel kjører alle biler og motorsykler i milevis mens de kjemper mot hverandre for å få tak i oljen som de bruker under kampene. Det er akkurat dette folk elsker med Mad Max. Det er et galskap av et sirkus hvor folk sier ting som: «What a lovely day!» midt i en kamp mens en tornado virrer rundt. Det er helt normalt i «Mad Max».

I 1979 fikk verden vite om Max Rockatansky i datidens punk-western «Mad Max». Etterpå kom den perfekte oppfølgeren med den postapokalyptiske dystopien «Mad Max: The Road Warrior». Noe skuffende ble slutten på trilogien; «Mad Max: Beyond Thunderdome». Etter dette tok regissør George Miller, forøvrig en mastermind av en regissør, pause for å lage blant annet «Heldiggrisen Babe i byen» og «Happy Feet». Nå, 30 år etter at den siste film i trilogien kom ut, er George Miller tilbake til det han gjør best. Nemlig å vise en verden full av biler, action, lang ørkenveien og galskap i «Mad Max: Fury Road».

Filmen har en historie, men den er ikke hovedgrunnen til at du vil se filmen. Ingen av trailerne viste mye av plottet, som er noe rart i dagens filmindustri. Det vi kjenner fra trailerne er at verden ble en eneste stor ørken og at folk er på jakt etter Rockatansky (Hardy) og en kvinne; Furiosa (Theron). Jeg ville ikke si mer om det fordi det er ikke så viktig med tanke på hele opplevelsen. Selv om det er en bra historie, et ikke historien høydepunktet i filmen.

Det finnes ikke én kjedelig scene i «Mad Max: Fury Road». Det skjer alltid noe, det er alltid action. George Miller er ikke kjent som verdens beste manusforfatter, det er heller hans kunstneriske mål som har gjort han kjent. Filmen kaster oss rett inn i en actionsekvens med hovedkarakteren Max, og derfra stopper det ikke opp. Filmen er en to timers jaktsekvens hvor jeg følte på adrenalinrushet hvert andre minutt. Filmen er estetisk ubeskrivelig. Kinematografien er en fryd for øyne og sjel. Filmfotograf John Seale er et geni bak kameraet, og har skapt en fargerik verden etter at han (heldigvis) kom ut av pensjonisttilværelsen for å lage denne filmen. Bildekomposisjon og likheten mellom kjøretøy og ørken, brunt og rødt, rust og sand, er vakker. Klippingen fungerer fordi alt beveges så raskt som man skulle forvente, men ikke så raskt at bildene er uklare, noe som har skjedd i mange av nåtidens siste actionfilmer. Du slutter aldri å føle på ærefrykten. Hvis du likte traileren, kommer du til å elske resten av filmen.

Men det er ikke bare ørkenen og verdenen generelt som ser utrolig bra ut i «Mad Max: Fury Road». George Miller og produksjonsdesigner Colin Gibson har fylt deres verden med fargerike karakterer, som hovedskurken Immortan Hoe spilt av Hugh Keays-Byrne. Han som spilte «Toecutter» i den første «Mad Max»-filmen og er ufattelig skummel med pustemasken sin. Derimot er bilene de ekte hovedkarakterene i filmen. Colin Gibson har skapt en utrolig variert hær av biler. Alt fra én bil laget av to Cadillacer, til biler hvorfra skurkene skyte eksplosive spyd. Den mest fargerike av bilene er den som kjører bak bilen til Immortan Joe. Den står uhyrlig på jul og er en vogn med en vegg av høyttalere i fronten, en gjeng trommeslagere bak og en galning som spiller på en gitar som spytter flammer for hvert eneste riff. Er det galskap eller absolutt genialt? Er det bare én ting du vil og må legge merke til med filmen, så er det dens spektakulære estetikk.

Er du lei av overforbruk av digitale effekter i filmer? At det nesten ikke finnes noe som er ekte? Da vil du elske de akrobatiske scenene med soldater som står på toppen av biler, folk som kaster seg fra bil til bil og biler som blir knust under andre biler. For her er det snakk om ekte personer og ekte stunts, med veldig lite hjelp fra CGI.

Hvis jeg må peke en svakhet med «Mad Max: Fury Road», så er det Tom Hardy i rollen som Max. Selv om det er et poeng at han er nær galskap og nesten ikke kan snakkes til, så klarer ikke Hardy å vise så mye emosjonell dybde som Mel Gibson på 80-tallet. Men det er ikke noe stort problem, siden Max egentlig ikke er så viktig for historien. Det er Charlize Theron som Furiosa som bærer den emosjonelle vekten av filmen. Vi ser bare glimt av hennes bakgrunnshistorie, men det er nok for å gjøre henne til et verdig tilskudd i «Mad Max»-universet. Dette på samme måte som piloten i «Mad Max: The Road Warrior».

Alt i alt er «Mad Max: Fury Road» en «Mad Max: The Road Warrior» på steroider og med mye bedre stunts. Det er et visuelt sirkus av galskap som vil få deg til å forlate kinosalen med munnen åpen og kroppen overladet etter så mye adrenalin. Er dette allerede årets beste filmen? Ikke nødvendigvis, men det blir svært vanskelig å toppe opplevelsen av å se dette mesterverket.

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Please enter your comment!
Please enter your name here