Fusker på innleveringer

0

Ni av tolv fuskesaker ved Universitetet i Stavanger i 2014 var plagiat. Likevel krysser alle studenter av for å ha forstått og godtatt reglementet.

Av Pernille Sivesind Thomsen

Ifølge årsrapporten til klagenemda ved UiS handler flertallet av fuskesakene om kopiering og manglende kildehenvisninger ved innleveringer utenfor eksamenslokalene. Bare tre av de tolv fuskesakene innebar fusk under skoleeksamener. Om det er mangel på kjennskap til reglementet som er årsaken er det delte meninger om.

Problematisk uvitenhet
Hvert semester godkjenner studentene ved UiS utdanningsplanen sin på Studentweb, og krysser av for en rekke rettigheter og plikter de skal ha lest og forstått. Blant disse er både punktene om fusk under eksamen/prøve og eksamensforskriften av 7.mars 2013. Rettighetsansvarlig i Studentorganisasjonen (StOr), Nadia Heyler, mener det er bekymringsfullt at studentene uvitende krysser av for at de har lest og forstått disse reglene.
-Det er mange hint som peker i retning av at langt fra alle faktisk har lest eller forstått forskriftene. Eksamensforskriften er lang og handler om mye vi ikke føler angår oss personlig. Til og med etter å ha lest reglene er det ikke alltid uproblematisk å forstå hva disse innebærer, forteller hun

Nadia_juksesakHeyler påpeker at ved å bekrefte utdanningsplanen sier studentene at de forstår hva som regnes som juks og konsekvensene av dette. Dette kan bli problematisk hvis en student blir anklaget for juks og vedkommende forklarer at de ikke var klar over reglene.

Useriøse innleveringer
Klagenemda skriver i årsrapporten at studenter hovedsakelig bruker to typer fusk. Den ene er fusk i eksamenslokalene der studentene bruker ulovlige hjelpemidler, og den andre kategorien er plagiering, altså at studentene ikke bruker kildehenvisning, kopierer medstudenter eller henter deler eller hele oppgaven rett fra nettet. Heyler tror studentene ikke tar innleveringer seriøst nok, og at dette kan være en av grunnene til at flest fuskesaker handler om plagiat.
-Studenter ser ut til å ta «lettere» på obligatoriske innleveringer som ikke utgjør en del av den avsluttende karakteren i emnet. Det er viktig å merke seg at fusk på slike oppgaver likestilles med fusk på en skoleeksamen. Det lønner seg å være nøye med kildehenvisninger, forteller hun.

Store konsekvenser
Klagenemda behandler alle fuskesakene ved UiS og har fem medlemmer. Lederen er en tingrettsdommer, og i tillegg består nemda av to representanter fra det vitenskapelige personalet og to studentrepresentanter.

Alle oppgaver som leveres inn går gjennom en automatisk plagieringskontroll, men det er sensoren som må melde fra om det er mistanke om plagiat. Oppgaven blir deretter sendt til den som skal behandle saken på vegne av UiS. Studenten blir innkalt til samtale for å kunne forklare seg, og det er den som behandler saken som avgjør om forholdet er av slik karakter at det vil bli fremmet en sak om fusk. Hvis saken går videre har studenten krav på en advokat og kan også møte Klagenemda for muntlig forklaring eller gi en skriftlig redegjørelse. Deretter behandler klagenemda saken i fellesskap.

Annullering og utestenging
Fortsettlig fusk, altså juks som blir vurdert som en bevisst handling med hensikt om å fuske, fører som regel til annullering av innleveringen og utestengelse i to semestere. Grov uaktsomhet, altså at studenten har vært uforsiktig utover normale grenser, fører som regel til annullering og utestenging i ett semester. Kun annullering av oppgaven er den mildeste konsekvensen av fusk.

Klagenemdas årsrapport for 2014 viser at i de totalt tolv fuskesakene førte tre til annullering og utvisning i to semestre. Fire av fuskesakene førte til annullering og utvisning i ett semester, og fire innleveringer ble annullert. Kun én ble frifunnet for anklagen om fusk.

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Please enter your comment!
Please enter your name here