En manns guide til romantisk filmkveld

0

Av: Robert Ellefsrød.

robert filmspalte
Det er lørdag kveld, og du og din bedre halvdel ønsker å redde søndagen fra fyllesyken ved å stasjonere dere i sofaen for å se en film. «Enkelt» tenker du, som har et sinnsykt mentalt leksikon på filmer og vet nøyaktig hva dere skal se. Åpenbart tar du på deg ansvarshatten og sier bekymringsløst at du skal finne noe å se på. Dessverre er dette en psykologisk test hvor du skal finne balansen mellom dine egne og din sofapartners vilt forskjellige filmsmaksløker.

Det finnes riktige måter å gjøre dette på, og det finnes togvrak-måter. For et år siden var jeg i begynnelsesfasen i forholdet, og vi tok en såkalt filmkveld hos henne. Etter mange rotasjoner på Netflix basert på hennes smak, begynte jeg å miste motet. Kategorien «Fordi du liker klissete romantiske komedier satt i eksotiske land med en blond, mager amerikaner i hovedrollen hvorpå humoren baserer seg på misforståelser og det er minst èn bryllupscene hvorpå hovedpersonen driter seg ut» hadde flere forslag som sikkert hadde fungert, men heldigvis var hun også klar over kompromissene en filmkveld innebærer. Plutselig dukket Human Centipede opp, en film som helt klart var utenfor begges komfortsone, men som ingen av oss hadde sett av åpenbare grunner. «Dobbel-negativ er positiv» tenkte vi, og fyrte den opp. Det ble ingen sex den kvelden.

Skrekk er forsåvidt et godt utgangspunkt, men det finnes en blodfarget grense på hvor skrekk slutter og hvor torturporno begynner. Om du derfor vil være på den trygge siden er psykologisk skrekk en ålreit kategori å bevege seg inn i, men trå for all del varsomt her også.
The Exorcism of Emily Rose ble nylig beglant, og rett etterpå  fikk jeg høre at ånder og spøkelser faktisk er noe mange  jenter er redd for. Det gjør det gøyere å skremme dem midt på natta, men det er tydeligvis heller ikke populært. What gives?

En annen måte å våkne opp med kroppen full av blåmerker og kloremerker, er å bøye seg i støvet og faktisk se en romantisk komedie, men gjør det i det minste om til en utfordring for deg selv. Scott Pilgrim vs. the World er jo teknisk sett en romantisk komedie, men fra en mannlig nerds perspektiv. Dessuten kan det bli interessant å telle antall ganger du må forklare videospill-vitsene som går henne hus forbi. Andre maskuline romantiske komedier, om det faktisk er et begrep, er High Fidelity eller 500 Days of Summer. Bare vær obs på at disse filmene kan være katalyst for en analyserende diskusjon for hvor forholdet er på vei hen. Da foretrekkes muligens en fyllesyk søndag.

Stryk gjerne romantisk og stå igjen med bare komedie. Her kan du få en endeløs liste av ålreite filmer for dere begge. Dum og dummere er muligens litt for prompete for en jente, men jeg mener å huske at hun gav den sympatilatter, sikkert for at jeg ikke skulle føle meg teit. For kort tid siden så vi på What We Do In The Shadows, og den presterte derimot å avlevere mer latter-per-minutt enn noen film tidligere, og det var fra begge parter. Det finnes ingen magisk formell her, bare skyt fra hoftene og sats på at komedien treffer dere begge. Dette er forøvrig den eneste sjangeren jeg tør å ta henne med på kino for å se.

Ikke regn med at dine favorittfilmer slår an hos din utkårede, fordi det er ikke alltid tilfelle. I blant treffer jeg greit, med Shawshank Redemption, Jurassic Park eller Pulp Fiction. Noen ganger er det fæl skivebom, som med Memento. Det som overraskende nok er verre enn skivebom er følelsen av skuffelse. Jeg hadde irritert meg lenge over at hun ikke hadde fått med seg Dark Knight-trilogien. Etter nok skryt for å fylle opp en sulten Kanye West, så tror jeg hennes forventninger var at The Dark Knight skulle være messias i filmform. Av en eller annen merkelig grunn så eksploderte hun ikke i eufori etter Gordons monolog på slutten, og jeg husker at penisen min krøp inn og la seg bak navlen min.

Nå har jeg klart å vende meg til at vi har forskjellig smak innen film, selv om jeg for lenge siden trodde at jeg bare kunne være med noen som likte nøyaktig det jeg likte. Jeg har fremdeles en lang liste med filmer fra alle kategorier som jeg vil at hun skal se, og jeg er sikker på at hun har en liste for meg også. Hun har allerede dratt meg gjennom filmer som Mean Girls og Confessions of a Shopaholic. Heldigvis la hun merke til kuttemerkene på armene mine, og hun dytter ikke sånne filmer på meg like hardt lenger. Men så var det kanskje straffen jeg fortjente for at vi så på Human Centipede.

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Please enter your comment!
Please enter your name here

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.