Kriminelt godt detaljert

0

En av de nyeste bøkene innen krimsjangeren er Jo Nesbøs Blod på snø. Er den verdt å ta med seg på hytta for å leses som påskekrim? Les bokanmeldelsen her.

VisBildeServlet

Anmeldt av Mia Langås Flåta

Bok: Blod på snø
Forfatter: Jo Nesbø
Forlag: Aschehoug
Sjanger: Krim

Olav har arbeidet innenfor et miljø utenfor loven i fire år. Til tross for det kan han ikke utføre jobber som inneholder ran, narkotika eller prostitusjon. Olavs sjef Hoffman gir han nå en siste jobb, som skal gi vår hovedperson fem ganger vanlig honorar og evig juleferie. Jobben går ut på å ekspedere Hoffmans kone, altså drepe henne, da han mistenker henne for å være utro. Olav tar jobben, men å utføre den blir vanskeligere enn han hadde tenkt.

Jo Nesbøs nyeste bok starter i samme stil som hans tidligere utgivelser, ved at han gir en detaljert beskrivelse av et mord.

Det finnes ikke mange som er like gode til å beskrive bilder som Nesbø. Han skriver på en måte som gjør enkelte deler av teksten spesielt vakre. Han bruker kunstneriske detaljer som han fletter inn i skildringene. Det er ikke mange som kan få et blodig drap til å virke vakkert.

Du slipper å huske hvem Harry Hole er, hvordan han er og hva han har gjort tidligere. Dette er en bok du kan åpne uten å ha dårlig samvittighet for ikke å ha lest de fem tidligere bøkene forfatteren har gitt ut. Vi blir kjent med helt nye karakterer.

Flere hint blir plantet tidlig i boka, men når de kommer opp igjen på slutten er det vanskelig å huske i hvilken sammenheng de var plassert. Allikevel blir man sittende med tanken ”det var smart tenkt av forfatteren”.

Selv om Blod på snø er en bok på under 200 sider er det lett å glemme personer og hendelser som dukker opp i starten, og som man tror er ubetydelige for resten av boka. I Blod på snø finnes det ikke mange mennesker, detaljer og sitater som ikke er betydelig for bokas slutt. Noe som resulterer i at man ikke kan bruke for lang tid på å lese boka. Det nytter ikke å lese halve, for så å kunne fortsette to uker seinere. Da er alt bortkastet. Veldig likt som i Nesbøs bok Hodejegerne fra 2008.

I denne boka skal man ikke finne ut av hvem morderen er, men man få finne ut hvordan morderen tenker.

fem

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Please enter your comment!
Please enter your name here