Vårkåthet

0

Trekkfuglene har så smått begynt å synge våren inn, og gradestokken holder stabilt røde tall. Dagene er lengre og klærne er lettere. Sakte men sikkert våkner den norske befolkningen til live etter vinterdvalen, og det gjør lystene også.

Våryr, vårkry eller vårkåt. Tre ord av samme betydning. Følelsen av et nesten kronisk fuktig skritt er et sikkert vårtegn, og de fleste vil kjenne til fenomenet. Hva er det egentlig med våren som gjør oss så kåte? Er det damenes lårkorte kjoler og de eksponerte solbrune armene til den mannlige befolkningen? Eller er det de lange kveldene med muligheter for sosiale tilstelninger? Uansett hva det måtte skyldes, så kan det ikke sies å være annet enn herlig.

Studentene forteller
«Det var en varm kveld i mai. Jeg og en venninne hadde vært på et utested som var i ferd med å stenge. Én av mennene på klubben, en høy og mørk kjekkas, hadde hatt øynene sine boret fast i meg hele kvelden. Da siste drinken var konsumert tok han mot til seg og spurte om jeg ville gå en tur. Før jeg visste ordet av det befant vi oss ved et offentlig utebasseng. Vårkåt og spontan som jeg følte meg hoppet jeg uti, kun iført trusa. Det tok ikke lange tiden før han holdt meg låst inntil bassengkanten. Jeg kunne kjenne den voksende utstyret hans mot skrittet mitt. Hva var det med stemningen i luften som virket så opphissende? Han skled av meg trusen, som falt til bunns, og ringte våren inn på best tenkelige måte.»

– Kvinnelig student, 21

«Han tok meg i hånden og førte meg ut gjennom inngangsdøren. Vakten ga oss et dømmende blikk, men verken jeg eller han brydde oss. Det var varmt ute, og han holdt meg på låret rett under den korte kjolekanten. Som følge av varmen kunne jeg kjenne kjolen klamre seg til ryggen og bakdelen. Han var solbrun og muskuløs. En upåklagelig kombinasjon, som ga utslag nedentil. Han førte hånden sakte, men sikkert opp og under kjolekanten. Deretter kunne jeg kjenne fingrene hans streife det fuktige skrittet mitt. Jeg ynket meg og pustet tyngre enn noen gang før. Han bare måtte ha meg, der og da. Han la meg ned på et betonggulv utenfor en bowlinghall. Det var noe ekstra pirrende med tanken på at noen kunne oppdage oss når som helst. Kjolen beholdt jeg på, men utstyret hans fant veien dit fingrene tidligere hadde befølt meg. Alt av hemninger var borte som følge av luftens- og årstidens aksept.»

– Kvinnelig student, 23

Nyt tiden som ligger foran oss, og omfavn den med åpne armer og spredde ben. Vi lever bare én gang, ikke la fordommer påvirke utløpet for vårkåtheten.

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Please enter your comment!
Please enter your name here