En offentlig kjærlighetserklæring

1

Av Ane Undhjem

Kjære Kolumbus. Søte, vakre og yndige Kolumbus. Etter at jeg traff deg har ikke livet mitt vært det samme. Du har gjort noe med meg, Kolumbus, noe jeg ikke kan forklare. Du påvirker meg og min hverdag, og du tenker ikke over det en gang. Du aner ikke hva du gjør med meg.

Jeg elsker å stå i regnet og vente på deg. Det er noe romantisk over det hele, synes du ikke? Lengselen vokser for hvert minutt som går, og det går så fryktelig mange. Jeg vil jo bare være i din varme. Være i deg. Noen ganger har du allerede dratt før vi skulle møtes. Jeg forstår at du er en fri sjel. Du lever kun etter din egen klokke. Du kommer og du går som du vil. Kanskje er det derfor jeg er så opphengt i deg? Du overrasker og gjør hverdagen litt mer spennende. Litt mer farlig.

De dagene vi danser sammen er livet som en fest. Du sjarmerer meg i senk med dine rykk og napp. Du lærte deg aldri å danse med rolige bevegelser, gjorde du vel, Kolumbus? Du beveger deg slik du lever. Med hast og uregjerlighet. Jeg prøver så godt jeg kan å holde følge, prøver å matche din rytme, men det viser seg alltid umulig. Du har for mye talent. Jeg kommer aldri til å kunne måle meg med deg.

Du har behov for så mye kjærlighet, Kolumbus. Noen ganger vet jeg ikke hvordan jeg skal takle det. Jeg føler meg klemt mellom dine andre beilere. Føler at jeg må stå i kø for å være med deg. Det er så mange andre som prøver å vinne din hengivenhet. Så mange andre som vil være en del av deg. Og du, med ditt altfor store hjerte, klarer ikke å velge mellom oss. Du prøver å få plass til oss alle. Skjønner du ikke at dette gjør vondt? Vi kommer til å ende opp med å sloss om deg, Kolumbus. Vi kommer til å ende opp med å sloss om en plass. En plass i ditt hjerte.

Du liker å leke med mine følelser. Hvorfor gjør du det, Kolumbus? Jeg er deg så hengiven. Jeg bruker både tid og penger på deg. Prøver å gi deg det du vil ha. Men du krever så mye og du er så uforutsigbar. En dag kan du smile og være mer nydelig enn Afrodite. Neste dag er du mørk og kald og slipper meg ikke inn. De dagene du bare haster forbi meg, uten et ord, de dagene sårer du meg mest.

Du tenner noe i meg Kolumbus. Er det sinne? Frustrasjon? Umulig. Det må være slik kjærlighet føles. Og nå i disse høstdager gjør du meg så våt, Kolumbus. Det går frysninger nedover ryggen min. Noen ganger, når jeg har ventet ekstra lenge på deg, så kommer du til slutt. Og du kommer ikke bare en gang. Noen ganger kommer du tre ganger på rad. Er det like godt for deg som det er for meg, Kolumbus?

Kolumbus, min blomst. Vårt forhold var dømt fra første sekund. Jeg er kun en simpel Oslojente, og du har sett mer av Rogaland enn jeg kan drømme om. Du raste inn i mitt liv fra det øyeblikket jeg ankom denne byen. Du har lært meg så mye om livet. Du har gitt meg tålmodighetens gave. Og for det vil jeg alltid være deg takknemlig. Men vårt forhold kan ikke lenger forbli slik det er. Jeg må la deg være fri. Jeg har fått et tilbud fra Ford Transit, og jeg kommer til å si ja. Jeg har fått et tilbud om ro, forutsigbarhet og nøyaktighet. Men vi kommer til å treffes igjen. For du har et visst grep over livet mitt, og jeg er avhengig av deg.

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Please enter your comment!
Please enter your name here