Filmanmeldelse: Inherent Vice

0

Inherent Vice
Anmeldt av Mats Haugland
tre

Regi: Paul Thomas Anderson
Skuespillere: Joaquin Phoenix, Jena Malone, Reese Witherspoon, Josh Brolin, Owen Wilson, Katherine Waterston m.fl.
Sjanger: Drama / komedie

«Inherent Vice» er basert på Thomas Pynchons krimroman med samme navn. Året er 1970. Stedet er den fiktive strandbyen Gordita Beach. Den rusglade og konstant hasj-røykende privatetterforskeren Larry «Doc» Sportello får besøk av sin eks-kjæreste Shasta Fay Hepworth. Hun trenger hjelp etter en affære med den gifte eiendomsmilliardæren Mickey Wolfman. Shasta har fått greie på at kona til Wolfman vil kidnappe ham, for så å få ham innlagt på et sinnssykehus. «Doc» er svak for sin ekskjæreste, og velger derfor å se nærmere på saken. Jo lenger inn i etterforskingen «Doc» blir dratt, jo flere spørsmål og problemer oppstår.

Filmen ble nominert til to Oscar-priser, og har i tillegg flere store og meritterte skuespillere i hovedrollene. Med andre ord var rammene satt for en flott filmopplevelse. Skuffelsen var derfor stor når filmen så og si var uten lyspunkter. Spenningskurven er ingen kurve, men ei linje i vater uten høydepunkter. De få scenene som egentlig er humoristiske blir ikke morsomme fordi stemningen i filmen er kaotisk. Det humoristiske høydepunktet er faktisk at en av birollene i filmen er gitt navnet Lily Hammer. Jeg sitter også igjen med mange ubesvarte spørsmål etter å ha sett filmen. En av grunnene til dette kan være at det er mange ulike karakterer med i filmen, og at man dermed aldri får sjansen til å bli skikkelig kjent med hovedpersonene.

Det som derimot er positivt med filmen, er at den skildrer hippielivet på 70-tallet på en god måte. Tiden filmen er i fremstår kaotisk og ustabilt på en velfungerende måte. I tillegg er det godt skuespill av flere, spesielt av hovedkarakteren «Doc», spilt av Joaquin Phoenix. Med sitt massive sideskjegg, stråhatt, solbriller og rolige væremåte fremstår han som en skikkelig hipp privatetterforsker. Også musikken i filmen er treffende. Selv om sangene er fra tiden filmen prøver å gjenspeile, gir de filmen et friskt pust.

Alt i alt er filmen for lang. En dårlig historie med en flat spenningskurve skal kunne fortelles på under 2,5 time. Jeg opplevde faktisk at anmelderen på raden foran meg sovnet midt i filmen. Det er heller ingen spesialeffekter eller kameratekniske genistreker som gjør filmopplevelsen nevneverdig bedre.

Folk har lyst å se filmer som får terningkast fra 4-6. Folk blir nysgjerrige på om filmer som får terningkast 1 eller 2 virkelig er så dårlige som anmelder vil ha det til. Som en klar advarsel om at du bør bruke tiden din til noe bedre, får filmen derfor et kjedelig terningkast 3.

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Please enter your comment!
Please enter your name here

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.