Teateranmeldelse: Skambank Ibsen

0

skambank
Anmeldt av Mia Langås Flåta

Regissør:
Morten Krogh
Regiassistent:
Bjørn Ravn Carlsen
Lysdesigner:
Børe Noer Borrevik
Medvirkende:
Henrik Fjellheim, Eivind Szalay, Iris Røise, Oda Helliesen Ramsland, Vilde Helland Lagøen, Julie Sæbø Larsen, Fredrik Våland Fusdahl, Jørgen D. Dydland, Madeleine Haaland, Fridtjov Smith-Gahrsen Tvedten
Skambank Ibsen er Barne-og ungdomsteatrets bidrag til Call2Create. Et internasjonalt nettverk av kunstnere og institusjoner som jobber med å løfte ungdommens stemmer og sette fokus på de unges scenekunst.

Premiereforestillingen av Skambank Ibsen startet med Brand (Henrik Fjellheim) som fremførte en åpningsmonolog. Vi fikk videre se scener fra Peer Gynt, Lille Eyolf, Samfunnets støtter, En folkefiende, Et dukkehjem, Fruen fra havet, De unges forbund og Hedda Gabler. Ideen med at karakterene kan møtes på tvers av stykkene er ikke original. Ideen har blitt brukt flere ganger tidligere, men den funker. Ibsens dramatiske verker er lange og tunge, og det ble mer underholdene da skuespillerne tok de mest kjente scenene fra hvert stykke og spilte dem med mye energi og bevegelse.

Peer Gynt (Fridtjov Smith-Gahrsen Tvedten) bergtok alle, både på scenen og i salen. Gynt ble en rød tråd gjennom hele stykket. Han dukket stadig opp med nye damer. Både Ingrid, Solveig, Den grønnkledde og Anitra dukket opp gjennom forestillingen.

Skuespillerne i ungdomsteateret må ha hatt mye øving i kamp- og fallteknikk. Og øvingen har gitt gode resultater. Å se små tynne jenter kaste gutter på dobbel størrelse i bakken er helt rått. Det som gjør forestillingen så imponerende er nettopp slåssingen. Hadde ikke alle de som var tilstede vært bevisste på at det var et teater de var på, ville nok flere forlatt salen. Flere av fallene så virkelig smertefulle ut. Alle Ibsenentusiaster vil være glade for at replikkene er så godt bevarte. Replikkene blir brutt av moderne poesi. Gabrielles «Ring Meg», Admiral Ps «Snakke litt» og Bjørn Eidsvågs «Eg er bare ein mann» gjorde Ibsens verker mer aktuelle uten å ødelegge den originale teksten.

Selv om dette er et stykke med alvorlige temaer, så er det fylt av humor. Et eksempel på dette er når Hedda Gabler (Vilde Helland Lågøen) skyter opp i taket og et scenelys faller ned. Skuespiller Iris Røise Aasebø sto i front for De unges forbund. En særdeles morsom scene hvor alle skuespillerne er på scenen samtidig – stykkets klimaks. Jeg ble litt skuffet etter denne scenen, da det ble et voldsomt fall i energi. Jeg satt lenge med en angst for at stykket ikke skulle ta seg opp igjen mot slutten, men det ble heldigvis en verdig sluttscene.

Pluss for plassering av publikum. Jeg er stor fan av å se resten av publikums utrykk og reaksjoner. Publikumsplasseringen tvinger også skuespillerne til å bruke hele rommet og holde seg i nesten konstant bevegelse. Denne plasseringen hadde vært vanskelig om man skulle følge Ibsens manus og sceneanvisninger til punkt og prikke.

Jeg savnet en helhet i stykket. Det er flere enkeltscener med tunge, alvorlige temaer, men for å få det fulle ut av hver scene må man ha kjennskap til alle Ibsens stykker. Man trenger ikke å ha analysert hvert stykke ned til hver minste detalj, men en viss oversikt over hva hvert Ibsenstykke handler om er man nødt til å ha for å få den beste opplevelsen ved å se Skambank Ibsen.

Det ble for mange pling-signaler under bukkingen på slutten. Det var morsomt når skuespillerne stod oppe i ringen, men når signalet gjentok seg en rekke ganger etter at skuespillerne hadde forlatt scenen første gang ble det rett og slett teit. Forestillingen var så bra ellers at skuespillerne ikke trenger å ødelegge den fine opplevelsen for publikum ved å latterliggjøre seg selv. Ellers var stykket underholdende, og de unge, talentfulle skuespillerne sjarmerte publikum i senk.

 

Forestillingen spilles i teaterhallen på Rogaland Teater fra 29. januar til 18. mars.

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Please enter your comment!
Please enter your name here