Fire spiseskjeer sprengstoff og en klype jul

0

robert filmspalte
Av Robert Ellefsrød

Vi er godt inni desember, og mange av oss har allerede kjøpt sesongens første pepperkakeboks som smugspises når ingen ser. Kanskje dere til og med har begynt å stresse med julegaver, eller allerede tent røkelsen? Det eneste jeg har gjort så langt, er å se fram til de mange julefilmene jeg presser i meg. Hvert. Jævla. År.

Julefilmer har et eget varmt sted i hjertene våre. De klarer å sette i gang den rette stemningen som tilhører julen, enten de handler om nissen som ønsker å fornye barns tro på julen, en grådig gammel gubbe som får besøk av julespøkelser for å bli gavmild og generøs , eller en politimann som sitter fast i en skyskraper med en gjeng terrorister som har tatt en haug gisler. Vent, hva?

Filmer har visst aldri behøvd å faktisk dreie seg om jul for å bli erklært en julefilm. Klarer man å plassere filmen tett oppmot alles favorittferie, med litt synlige dekorasjoner her og en «Nat King Cole»-låt der, så fordreies sannheten og vi gjør filmen om til en julefilm. Prakteksempelet her er «Die Hard». Eneste som har noe som helst å gjøre med jul i denne 80-talls klassikeren er at gisselsituasjonen finner sted på en julefest. Likevel har den blitt en tradisjon i mange hjem hver desember. Jeg tilhører et sånt hjem, og har absolutt ingen problemer med det. Man trenger ingen god grunn for å se på «Die Hard», men om man kan plassere det under temaet jul og ha den på i bakgrunnen mens man spiser serinakaker eller ribberester, så passer det meg utmerket. Det samme kan jeg si om «Batman Returns», «Kiss Kiss Bang Bang» eller «Iron Man 3». Alle disse har akkurat like mye med jul å gjøre som den julegløgg-glade onkelen du bare treffer én gang i året, og likevel oser de en juledunst uten like. Spesielt onkelen.

Hollywood dreier seg om å kjøpe mest mulig kaviar til middagsbordet, enten ved salg av kinobilletter eller ved en senere DVD-lansering. Når du i tillegg kan gi filmen et julestempel med stor glorete skrift, da kan magien skje. Det betyr absolutt ingenting om den handler om detektiver som etterforsker barnemord eller en hula-huladanser som oppdager seg selv gjennom norrøn litteratur. Om en av produsentene klarer å få manusforfatteren til å legge til den lille detaljen: «Og forresten, alt sammen finner sted ti dager før julaften», så stiger pengegevinsten 20 prosent. Muligheten til å få TV-kanaler til å vise filmen hver tolvte måned i hyppig repitisjon har åpnet seg. Ingenting markedsføres bedre enn jul.

Nå har de fleste dratt vekk fra UiS for å feire jul med slekt og venner. Det er tross alt hva jula dreier seg om; familie. I hvertfall den første timen etter at du kommer hjem. Om du føler et tykt lag med mas og klaging breie seg over deg i løpet av den første dagen, så betyr det bare at det er moren din som prøver å få kontakt. Mitt råd; notér ned den traumatiske opplevelsen og bruk det i din kommende bok om vanskelige familier. Kanskje rettighetene blir kjøpt opp av et filmselskap. Filmen kan finne sted ti dager før julaften. Sees på Viasat 4 hver jævla desember!

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Please enter your comment!
Please enter your name here

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.