Jobber for miljøet

0

Det er nå stor sannsynlighet for at UiS går for Miljøfyrtårnsertifisering.

UiS22042010_fotoEirikDankel

 

Av: Ingvild Siglen Berger (tekst). Eirik Dankel (foto).

 

I siste utgave av SmiS avis kan du lese at Torfinn Ingeborgrud, universitetslektor ved UiS og bystyrerepresentant for Miljøpartiet De Grønne Stavanger, har sendt inn forslag til ledelsen ved UiS angående miljøsertifisering. I artikkelen ytrer både han og andre ønske om et mer miljøvennlig UiS.

– Det står imidlertid ikke så dårlig til ved UiS som enkelte hevder, forteller Rolf Ljøner Ringdahl, ressursdirektør ved UiS.

UiS har i flere år vært medlem i «Grønn stat», og innenfor denne rammen har det vært utarbeidet målsetninger nettopp for å bli et mer miljøbevisst universitet. Nå er imidlertid «Grønn stat» lagt ned, men UiS har fortsatt med det arbeidet som er nedlagt innenfor «Grønn stat».

– Det vurderes nå om vi skal bli Miljøfyrtårn, sier Ringdahl.


Møte om miljøfyrtårn
Sist mandag hadde universitetet møte med «smi energi & miljø AS», hvor Miljøfyrtårn ble diskutert opp mot ISO 14001. Miljøfyrtårn er en sertifiseringsordning som hjelper private og offentlige virksomheter til å drive bedrift på en lønnsom og miljøvennlig måte. ISO 14001 er også en sertifisering av miljøstyringssystem, som skal hjelpe bedrifter med å redusere sin belastning på miljøet. Samtidig legges det til rette for en bærekraftig vekst.

– Konklusjonen ble at «smi energi & miljø AS» sender oss kriteriene for å bli Miljøfyrtårn, så vil UiS vurdere kriteriene opp mot de tiltak som vi allerede har implementert. Deretter vil beslutningen bli tatt om enten Miljøfyrtårn eller ISO sertifisering, sier Ringdahl.


Mange tiltak
Han forteller at UiS sannsynligvis vil ende med å gå for Miljøfyrtårn, fordi en ISO-sertifisering egentlig er beregnet på andre institusjoner enn et universitet. UiS har imidlertid de siste årene iverksatt flere tiltak for miljøet.

– Vi har en utstrakt sortering og retur av avfall, som papir, papp, metall, glass, metall embalasje, treverk, hard plast, mykplast, matavfall, isopor, restavfall og farlig avfall, samt PCer, lysarmaturer, annet elektrisk materiell og innpakningsmateriale (paller). Dessuten er alle leverandører forpliktet til å ta med seg bygningsavfall, forteller ressursdirektøren.

Fra 2010 til 2013 har totalt volum avfall blitt redusert fra 430 tonn til 296 tonn. Studentenes bruk av stålkrus til kaffe i stedet for papp har blant annet bidratt til denne reduksjonen.

– Bare tenk deg hvis studentene på UiS brukte 10.000 pappkrus hver dag. Det er ikke ubetydelig, sier Ringdahl.


Ringledning
Han viser også til at Statsbygg siden 2006 har bygget ut en ringledning for transport av varmt og kaldt vann til henholdsvis oppvarming og nedkjøling.

– Ettersom de forskjellige byggene på campus har blitt koblet til ringledningen har forbruket av elektrisk kraft blitt redusert fra 19 millioner KWH i 2010, til 14,5 millioner KWH i 2013, forteller ressursdirektøren.

– Gass til oppvarming var 3,5 millioner KWH i 2010, og er redusert til 2,2 millioner KWH i 2013. Annet flytende brennstoff, som for eksempel diesel, bruker vi ikke, sier Ringdahl.

Uten en slik ringledning forteller ressursdirektøren at det ikke ville vært mulig å få ned utslippene på universitetet.


Jobber for glasshus
Ingeborgrud kom med ønske om utvidelse av tilbudet om sykkelparkering ved UiS, i tillegg til å flytte det vekk fra bilistene, i sitt forslag til universitetsledelsen. Foreløpig finnes det 800 sykkelparkeringsplasser på campus Ullandhaug, og av disse er 555 under tak.

– UiS vurderer å bygge glasshus rundt sykkelparkeringsplassene. Dette er kostbart, men hvis det bevilges penger til et prosjekt per år vil vi om noen år ha tørr og sikker sykkelparkering med adgang med kortlås. Dessuten kommer det 155 nye sykkelparkeringsplasser i det nye SV-bygget når det står ferdig til sommeren. Av disse vil 15 av plassene ha ladestasjon for el-sykler, sier Ringdahl.


Ligger godt an

Som medlem i ECIU Working Group for Sustainable Campus kan UiS sammenlinges med elleve forskjellige universiteter i Europa.

– Disse er selvfølgelig ulike og kan ikke sammenliknes på mange kriterier. Men når det gjelder reduksjon av avfall og energiforbruk er det fullt mulig å sammenlikne. I så måte ligger vi godt an, sier Ringdahl.

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Please enter your comment!
Please enter your name here

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.