Forhåndsbestemte meninger

0

Av: Jone Ramnefjell.

Jone

En morgen satt fattern og hørte på noe R&B. Han hadde nylig begynt å høre på Frank Ocean, så jeg regnet med at det var det som ble spilt. Jeg lyttet, og likte det jeg hørte ganske godt. Så kom vokalen. Det var ikke Frank Ocean, men Justin Timberlake. Det gikk opp for meg at hvis jeg hadde visst at det var han ifra første øyeblikk, ville jeg muligens aldri ha vært åpen for å tillate meg å lytte, ettersom jeg ikke tenker på han som en spennende artist. Han har fått mainstream-stempelet på seg, og Frank Ocean har vært heldigere med kategoriseringen sin.

Poenget mitt er at du har større sjanse for å like musikken du hører hvis du forventer å like den, særlig hvis den er laget av en artist du respekterer fra før av, eller av en artist du har hørt mye positivt om. Du lytter til musikken på en annen måte enn hvis du ikke vet noen ting om den før du sjekker det ut. Det motsatte er også tilfellet, for meg i hvert fall. Hvis jeg hører en ny sang fra en artist jeg misliker fra før av, vil det kreves mer for å overbevise meg, eller så må jeg være i det rette humøret.

Når en artist har fått en etablert status som et geni, vil omverdenen ha lettere for å prise det de hører. Det finnes mange høyt anerkjente sanger av Lennon og McCartney som aldri ville blitt kjent hvis det ikke var for at de ble skrevet av såpass etablerte låtskrivere. Det finnes også mange ukjente sanger som ville vært genierklærte hvis de hadde blitt skrevet av Lennon og McCartney. Dette er ikke et forsøk på å si at The Beatles ikke fortjener anerkjennelsen sin. Jeg elsker The Beatles, det er nettopp derfor jeg benytter dem som et eksempel.

Alle lar seg påvirke av det de leser, det er bare ikke alle som merker det.

En artist må jo starte med å etablere seg fra ingenting, så forskjellsbehandlingen har røttene sine et sted. Men ryktet man får på seg ved første smak av suksess, kan være en velsignelse eller forbannelse for resten av karrieren. Det finnes så klart mange eksempler på album fra kritikerfavoritter som har blitt slaktet, og ikke fullt så kritikerroste artister som plutselig har fått skryt for sin nye plate. Stikkordet er stilskifte. Kritikere vil sannsynligvis rose en plate mer for å være annerledes fra det artisten har laget før, enn de ville ha rost den samme plata hvis det var artistens debutplate. Det er ikke så vanskelig å lure dem.

Jeg leser ikke plateanmeldelser. Ikke fordi jeg anser meg selv for å være et upåvirkelig individ med fullstendig selvskapte meninger om ting. Heller det motsatte. Jeg vet at jeg lar meg påvirke, og det er det jeg vil unngå, så jeg har større sjanse for å skape en upåvirket mening om musikken jeg hører. Alle lar seg påvirke av det de leser, det er bare ikke alle som merker det. Så klart er det ikke sånn at når du leser en plateanmeldelse før du hører plata er det ikke lenger plass for din egen mening til å vokse frem. Men anmelderen får en finger med i spillet om hvilke detaljer du legger best merke til, og lytteropplevelsen blir aldri fullstendig din egen. Men det er kanskje bare min irrasjonelle redsel.

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Please enter your comment!
Please enter your name here

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.