Den analoge eliten

0

Av: Jone Ramnefjell.

 

Jone

 

Jeg har ikke kjøpt en CD på over fem år. Det er kanskje ikke så spesielt nå til dags, men jeg kommer til et slags vagt poeng her. Det at jeg ikke kjøper CD-er, vil ikke si at jeg bare laster ned ulovlig, eller at jeg bare streamer over Spotify, selv om jeg benytter meg hyppig av sistnevnte. Jeg kjøper like mye musikk som jeg noengang har gjort, jeg bare sluttet å kjøpe den i fysisk form for lenge siden. For jeg er akkurat moderne nok til å gjøre det digitalt, og akkurat gammeldags nok til å foretrekke å ha musikken lagret lokalt på PC-en og mobilen. Og det er visst ikke en så heldig mellomgrunn å stå på.

Jeg opplever ennå at musikkinteresserte venner sverger til å kjøpe musikk analogt, og tilsynelatende oppfatter det som merkelig at jeg ikke slenger meg på den samme tralla. Venner på min egen alder. Jeg skal passe på å ikke høres for bråsikker ut i teoriene mine her, men jeg tror holdningen delvis kommer av at de har vært musikkinteressert siden de lærte seg å skrive, og brukte ukepengene sine på å kjøpe CD-er da det ikke fantes et digitalt alternativ. Nå har det å kjøpe musikk på den gammeldagse måten, den «skikkelige» måten, sånn foreldregenerasjonen deres gjorde det, blitt et symbol på at man er en del av musikk-eliten. I ingen andres øyne enn deres egne. Hipster-mentalitet i et nøtteskall.

Men la meg nå få sagt det, hvis du kjøper CD-er, så anklager jeg deg ikke for å være en slik hipster som jeg nettopp beskrev. Jeg forstår godt at noen folk velger å skaffe musikk på den måten de ble vandt til å gjøre det. Så lenge de ikke rynker på nesen over at andre mennesker holder seg til det digitale markedet, så plager det meg ikke over hodet. Men CD-entusiastene er slettes ikke verstingene. Neida, nå har LP-en blitt populær igjen, og den får virkelig frem det verste i den selvutnevnte musikk-eliten. Igjen, jeg forstår godt at noen kjøper LP-er av ingen annen grunn enn at de foretrekker det. Men fytti helvete så kvalm jeg blir når jeg ser en mann 25-30-års-alderen med sixpence, bart og briller (som sannsynligvis er uten styrke), bla i LP-hyllene, så han kan vise omverdenen at han ikke er en sau som alle oss andre. Han går den alternative ruten, og kjøper musikken sin på god gammeldags vinyl. Noe han startet å gjøre da det ble populært igjen, ikke en dag før. Jeg er ikke redd for å høres skråsikker ut i den teorien.

Som nevnt har jeg et flertalls musikkinteresserte venner som synes det er rart at jeg ikke kjøper CD-er eller LP-er, men så er det de i den andre siden av skalaen. De som stiller seg uforstående til at jeg kjøper musikken i det hele tatt. Og det at de stiller seg uforstående forstår jeg godt. Å skaffe musikken, så den er lagret hos meg, ikke bare på en cloud-løsning jeg kobler meg opp til, er bare en gammeldags måte å gjøre det på, som jeg liker av ingen annen grunn enn at jeg er vant til det. Og det er grunnen til at jeg ikke kan tillate meg å dra alle CD- og LP-kjøpere under én kam. For jeg er en slave for gamle vaner selv.

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Please enter your comment!
Please enter your name here

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.