Teateranmeldelse: BYEN

0

Vi er klar for høstens norgespremiere! Den britiske dramatiker Martin Crimp er et ubeskrevet blad i Norge, men er mye spilt i blant annet Tyskland. Han ble nylig kåret til årets utenlandske dramatiker hos Theater heute, Berlin, og er av mange beskrevet som en moderne Harold Pinter eller Samuel Beckett. BYEN hadde urpremiere i London i 2008 og får sin norgespremiere på Rogaland Teater 8. november. (www.rogaland-teater.no)

BYEN
Anmeldt av Mia Langås Flåta
Foto: www.rogaland-teater.no

Dramatiker:
Martin Crimp

Regissør og oversetter:
Torfinn Nag

Sceongraf og kostymedesigner:
Brage Jonassen

Lysdesigner:
Torill Lund Sævland

Maskør:
Jill Tonje Holter

Medvirkende:
Anders Dale
Ingrid Rusten
Ragnhild Arnestad Mønness
og Cali Egeland Rodvelt / Sunniva Mjølsnes / Maren Kristina Eskeland

Mens publikum fyller intimsalen utspiller det seg et skyggeteater på scenen. Vi befinner oss i hjemmet til Kate og Chris. Kate er oversetter, mens Chris er arbeidsledig og stadig søker etter noe å fylle tomrommet i hverdagen med. De forteller om hverdagssituasjoner, men lytter de egentlig til hverandre? Naboen Jenny er sykepleier. Hun dukker plutselig opp på døra og legger ut som sine problemer og irritasjonsmomenter.

Hvem er alle menneskene man møter på gata? Hvor skal de? Vi skaper våre egne tanker og fantasier om menneskene rundt oss.

Det ligger mye bak ordene om at dramatiker Martin Crimp blir beskrevet som en moderne Samuel Beckett. Det blir gjort flere handlinger som det er vanskelig å se en mening bak. Heldigvis slipper vi å sitte i altfor lang tid og gruble over hva vi egentlig er vitner til. Forestillinger varer i en time og 20 minutter, og det holder mer enn nok. Høydepunktet i forestillingen er når Chis har fått ny jobb. Energien på scenen blir enda sterkere og publikum får en mulighet til å smile og le. Dessverre varer ikke denne sekvensen mer enn 5-10 minutter før forestillingen er slutt.

Dette er et stykke som inneholder en mengde ord og dype meninger. Men det er vanskelig å sette ord på selve forestillingsopplevelsen i ettertid. Opplevelsen av forestillingen er der og da. Dette er nok dessverre et stykke som fort går i glemmeboken. Den ga ingen scener eller øyeblikk som var spesielt minneverdige.

En ting som fortjener å bli trukket frem er avstanden skuespillerne har til hverandre på scenen. Såkalt «interesting spatial relationship». Med tanke på at det er mye tekst uten spesielt mye handling, er avstanden mellom skuespillerne noe som blikket enten bevisst eller ubevisst faller på. På scenen er det lek med avstand. En fryd for øyet.

Man må gjerne se stykket for skuespillerens skyld, for dette er skuespillere med kvaliteter. Men om man ikke har sansen for tunge forestillinger med mye ord og lite handling, vil ikke dette være den store teateropplevelsen i år.

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Please enter your comment!
Please enter your name here