Kristen på campus

0

Siren Heland Rong og David Andreas Swan føler seg respektert som kristne studenter. Likevel plager det dem at medstudenter har et stereotypisk bilde av måten kristne lever på.

Tekst og foto: Sofie Birgitte Andersen

Siren og David_SAndersen
Velkommen: Leder Siren Haugland Rong og trosansvarlig David Andreas Swan i KRIK ønsker alle velkommen i sin organisasjon, uansett om de er kristne eller ei.

– Man kan fint komme på KRIK uten å være kristen», sier Siren Heland Rong, leder i KRIK (Kristen Idretts Kontakt).
– KRIK kombinert med festing er lov, fortsetter David Andreas Swan, trosansvarlig i KRIK.
Rong er med i de kristne studentorganisasjonene Laget og KRIK, mens Swan er med i KRIK. De to opplever at mange ikke-kristne tror de ikke er velkomne, eller at de blir forhåndsdømt i organisasjoner som bygger på kristent innhold.
– Folk tror at vi dømmer dem hvis de ikke er kristne. Men jeg kan ikke dømme, jeg er jo ikke perfekt selv, sier Swan.
– Noen oppfører seg på en bestemt måte for at vi skal godta dem. Vi vil bare at de skal være seg selv, fortsetter Rong.

Stereotyper
Begge studentene opplever at å være åpent religiøs respekteres av medstudenter. Likevel blir de gjenstand for folks fordommer.
– Mange sier «så bra for deg». Samtidig er det mange som tror jeg lever et kjedelig liv, og det er jo ikke akkurat gøy å bli oppfattet som kjedelig, sier Rong.
– Mange tenker lange skjørt, og ingen konsumering av alkohol, forteller Swan.
Studentprest Stefan Emmerhoff mener også at den kristne stereotypen ikke stemmer.
– Som kristne er vi forskjellige. Denne byen viser mangfoldet av kristne godt, fordi vi har mange menigheter som er svært ulike, sier han.
Emmerhoff mener dette mangfoldet er viktig, og i likhet med studentene synes han det skal være plass til alle i det kristne miljøet.
– Jeg synes det er deilig at vi er forskjellige. Og byens mange ulike kirker gjør at det er plass til mange, at det er plass til et mangfold, sier Emmerhoff.

Største utfordring
Den største utfordringen de to studentene møter på handler nettopp om et stereotypisk syn på hvordan kristne skal oppføre seg. Disse tankene mener de gjør at enkelte ikke tør å invitere dem med på ting.
– Det hender folk er redde for å invitere oss til et arrangement hvor det serveres alkohol, sier Swan.
Han påpeker at ikke alle kristne er avholds.
– Vi blir ekskludert fordi de tror vi ikke er interessert, men jeg blir gjerne med på et vors hvis jeg blir invitert av venninner, sier Rong.
Studentprest Emmerhoff tror den største utfordringen for unge kristne er av mer religiøs art.
– For kristne, og for studenter flest, er det mye som kjemper om oppmerksomheten. I et materialistisk samfunn som vårt er tankene ofte på noe helt annet enn dype verdier. Mange av oss er så opptatt av å prestere. Studentene skal gjøre det bra i studiene, se bra ut, være kule, være flinke, i stedet for å kjenne på roen. Vi har en Gud som elsker oss som vi er, men likevel strever vi så mye med å bli elsket av alle. Vi sliter med selvbildet og får økt fokus på det materielle og menneskelige, sier han.
lettere enn før

Selv om både Emmerhoff og studentene ser en del utfordringer i å leve som kristen, opplever Emmerhoff at det har blitt lettere å være kristen nå enn før
– Jeg har vært prest i 25 år, og opplevde at det var mindre akseptert å være kristen før. Nå møtes troende med mer respekt. I dagens samfunn er det mer åpenhet rundt det å snakke om livssyn. Uansett religion blir du respektert. Det har skjedd en stor endring, sier han.
Emmerhoff har en klar tanke om hvorfor denne endringen har skjedd.
– Jeg tror nok at denne endringen har kommet fordi religion var mye mer svart/hvitt før. Enten var du troende, eller ikke. Nå kan du være kristen med mange forskjellige uttrykksmåter. Dessuten møter vi så mange forskjellige kulturer og livssyn i dagens samfunn, både gjennom innvandring og reising. Nye kulturer og nye livssyn gjør at folk tenker mer over hva de tror, og at det har blitt mer åpenhet og toleranse for å tro forskjellig, sier han
Han tenker en del ikke-troende kanskje synes det å tro er litt rart, men mener dette er naturlig.
– Det er typisk å ha en forutinntatt mening om det du ikke har prøvd før, sier Emmerhoff.

Begge deler
I Fadderuka sto Laget og KRIK på stand, i tillegg til at de også hadde et alternativt arrangement til Fadderuka. Å delta på Fadderuka er likevel ikke alltid like lett, da det generelt er mye alkohol involvert.
– Da jeg var ny student ble jeg først med på det vanlige opplegget. Fadderne sa at jeg ikke ville få venner dersom jeg ikke deltok. For meg ble det litt mye alkohol, så jeg var ikke så mye med. Jeg ble godt kjent med folk likevel, sier Rong.
Et av de alternative arrangementene i Fadderuka var å gå fra kirke til kirke for å se tilbudet i Stavanger.
– Vi fant ut at vi ville gjøre noe alternativt til Pubcrawl, så vi arrangerte Churchcrawl. Vi spøkte med å ta nattverd i hver kirke, men i stedet hadde vi diverse leker og arrangementer utenfor de forskjellige kirkene, sier Rong.

 

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Please enter your comment!
Please enter your name here