En anmeldelse til besvær

0

Morten


Av: Morten Johnsen Solberg.

«Citizen Kane», «Lawrence of Arabia», «Gudfaren» og «300: Rise of an Empire». Tre av disse filmene er universalt elsket av kritikere og publikum, mens en av dem er nærmest utelukkende mislikt av kritikere, til tross for å være en stor publikumssuksess. Filmen jeg snakker om er selvsagt «300: Rise of an Empire» som er oppfølgeren til den uhyre populære, og ofte siterte «300». Så hvorfor er det slik at kritikernes meninger ofte er den rake motparten av populær opinion, og burde det finnes en generell konsensus for hva som er en «bra» film og hva som ikke er det ?

Hver film skaper sitt eget univers med karakterer, stemning, historie, og resten av elementene som er nødvendige for å bygge opp et filmisk univers. Hvordan hver enkelt film tilnærmer seg denne prosessen er, og bør være unik for hver film. Det handler om å gjøre filmen så distinkt som mulig, slik at vi på ingen måte vil forveksle «Star Wars» med «Fornuft og Følelser.» Det er klart at de to sistnevnte filmene eksisterer i hver sin egen sjanger, men begge deler elementer med hverandre som overføres i historien. Betyr dette at «Star Wars» skal måles opp i mot «Fornuft og Følelser» når kritikeren skal slå ned hammeren? Absolutt ikke. Med visse unntak så bør hver enkelt film dømmes på egne premisser, og ikke mot en ultimat standard som regjerer over alt annet. Ja, enhver kritikers subjektive synspunkt er nettopp dette – subjektivt.. men har de ikke også et ansvar i å fortelle publikum hvorvidt filmen oppfyller de kravene den setter seg fore å gjøre, og ikke om den vil forandre livet vårt på et dypt, eksistensielt nivå?

Det er her den kinoaktuelle «300: Rise of an Empire» kommer inn i bildet. For alle praktiske formål så oppfyller filmen nøyaktig hva den lover: to timer med eksplosiv, testosteron-injisert action som ringer i ørene dine flere timer etter filmen er ferdig. Filmen prøver på ingen måte å være noe annet enn det den er. Dette er en hjerneløs actionfilm som ikke prøver å gå ned i de dypeste kanaler av det menneskelige psyke, men et storslått, blodig kjærlighetsbrev for fans av over-toppen vold og slow-motion koreografi. VGs veteran-anmelder, Jon Selås, gav «300: Rise of an Empire» en bunnslepende to’er på terningen, og argumenterte at filmen var «..storslagen, muskelbulende, hypermacho, og grusomt tegneserieaktig.» Spør du meg, så kan du ikke gi filmen bedre komplimenter enn dette, og det er en perfekt oppsummering av hele affæren. Derfor føler jeg ikke at beskrivelsen som anmelderen gir har noe samsvar med det endelige terningkastet. Kall det snobberi, kall det intellektuell-hovmodighet, kall det hva du vil – men ikke kall en spade for en kniv.

Når en film begir seg ut på et territorium hvor den har ingen rett til å være, da kan jeg forstå den rettmessige kritikken den høster. Men når den skaper sin egen identitet som ikke har noen pre-forestillinger av å være noe den ikke er, da bør denne individualiteten belønnes, og betraktes for å være sin egen sjef. Til syvende og sist så kokes alt ned til subjektive meninger, men ikke la denne subjektiviteten styres av en overordnet rangering som kun godtgjør de filmene med nok intellektuell gravitas til å knuse en broilet flodhest.

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Please enter your comment!
Please enter your name here

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.