Plateslipp etter ni år

0

Angst, depresjon, kjærlighet og sinne. Det er stikkord for Frk. Fryds debutalbum «Hjertebank».

Tekst: Anette Larsen Foto: Anette Larsen/Pressefrk fryd

Frk. Fryd slapp sitt aller første album 1.september. Stavangerbandet har tidligere sluppet flere singler, som «Tyvens dans» og «Bittert mareritt», hvor begge låtene har blitt listet på P3. Bassist Embla Jagdum og trommis Julie Enger er derfor ekstra spente på hvordan det første albumet vil bli mottatt.
Vi har jobbet utrolig lenge med albumet, og vi liker det veldig godt. Det blir spennende å høre hva resten av Norge synes om musikken vår, sier Jagdum.
Hun er likevel klar over at ikke alle kommer til å like det, noe Enger sier seg enig i.
Folk har jo forskjellig smak når det gjelder hva slags musikk de liker, så vi kan jo aldri vite om det vil falle i smak hos alle, sier Enger.
Begge to håper likevel de fleste vil like albumet.

Skjult budskap
Helt siden bandet signerte platekontrakt med Sony Music i januar, har jentene jobbet jevnt og trutt med å få gjort alt klart, både når det gjelder låtskriving og promotering. Arbeidet med selve albumet startet i mai. Da valgte de ut hvilke sanger som skulle med, for så å gå i gang med selve innspillingen. I løpet av den lange prosessen hadde de god kontakt med produsenten, for å forsikre seg om at albumet ble slik de ønsket.

Jentene forteller at albumet handler om temaer som de fleste kan kjenne seg igjen i. Inspirasjonen har de hentet fra opplevelser og situasjoner i hverdagen. Aller mest dreier musikken seg om følelser, helst sinne. For jentene i Frk. Fryd er musikk som terapi.
Vi bruker sangene for å få ut følelser som kan være vanskelig å få ut ellers. Det er veldig godt å få sluppet det ut gjennom musikk, sier Enger.
Hun forteller videre at budskapet i tekstene ofte kan være gjemt.
Tekstene våre er jo på norsk, og da det er viktig at vi ikke skriver for direkte. Da kan det fort bli klisje, ikke minst når det handler om kjærlighet. Vi velger derfor å pakke inn budskapet i teksten slik at du må lese mellom linjene for å forstå, sier Jagdum.

FrkFryd_ALarsen

Første album: Bassist Embla Jagdum og trommis Julie Enger er spent på mottakelsen til albumet. (Foto: Anette Larsen)

Jordnære musikere
I hele sommer reiste Frk. Fryd rundt i Norge for å spille på en rekke festivaler, blant annet Slottsfjell og Månefestivalen. Jentene beskriver det som en drøm som har gått i oppfyllelse. De forteller likevel at suksessen ikke har gått til hodet på dem.
Det er selvfølgelig folk som spør etter autografen eller om de kan ta bilder med oss, men vi syns det er mer sjokkerende at de syns det er så stort. Det er rart, men kjekt. Vi ser ikke på oss selv som store og vi tar ikke oss selv så høytidelige, sier Jagdum.
Hun forteller videre at de alle er veldig jordnære når det gjelder populariteten.
Men det er veldig gøy at folk setter så stor pris på oss, og liker musikken vår. Det er vi takknemlige for, legger Enger til.

Ikke bare fryd
Frk. Fryd har alltid store ambisjoner og mål som de har jobbet mot, og nå er endelig et av målene nådd. Og livet som musikere stopper ikke her. Nå legger bandet ut på en omfattende Norgesturné for å promotere platen, og turnéen går både til de store scenene og til de noe mindre. 10. oktober kommer bandet tilbake til Stavanger for å holde konsert på Checkpoint Charlie. Til tross for at musikkarrieren deres er på vei oppover, har derimot livet ikke bare vært fryd og gammen gjennom årene.
Vi har til tider vært drittlei av hverandre og alt rundt, sier Jagdum.
Både Jagdum og Enger f orteller at det har vært både oppturer og nedturer, med gode dager der skrivelysten har vært på topp, og dårlige dager hvor musikken ikke klinger som den skal. Begge mener derimot motgangen har vært en viktig del av samholdet i gruppen.
Tross alt har vi ikke bare spilt sammen i ni år nå, vi har også gått gjennom barneskolen, ungdomsskolen og videregående sammen. Vi har gått fra å være barn til voksne. Det har gjort at vi står sterkere sammen, sier Jagdum.
Ifølge Jagdum og Enger er «Hjertebank» det beste bandet har produsert sammen til nå, og følelsene omkring albumet er blandete. Aller mest håper begge albumet vil få lytterne til å danse og digge med.