Gotta go Fast!

0

Av: Anders RageAndersRage

I dag er jeg redd at spillspalten blir et talerør for mitt hat mot Sonic, og raljering over figuren og spillene han har vært med i. For de som ikke har fulgt med på  spillindustrien de siste 20 årene, så er Sonic en spillfigur i en rekke spill som bærer hans navn; han er et blått pinnsvin som kan løpe tilsynelatende raskere enn lyden. Det er like dumt som det høres ut folkens. Sonic har de siste årene hatt en virkelig dårlig periode. Det blå pinnsvinet var tidligere maskoten for Sega i deres storhetstid, og var en gang en av de største spillfigurene på planeten. På den tiden var han nærmest like gjenkjennelig som Mario eller Mikke Mus.

Jeg har lyst å begynne med en hypotese, kall det gjerne min doktoravhandling om spilldesign og markedsføring. Basert på mine empiriske data, så er det ingen som faktisk liker Sonic som spillfigur. Greit nok at de første spillene på Sega Genesis var populære, så tror jeg i hovedsak dette var på grunn av frameraten og hvor rask Sonic var i spillet. Selve gameplayet var rimelig ordinært og plattform-aspektet var ikke i nærheten av den kvaliteten Mario-spillene hadde. Sonic-spillene var jo egentlig bare Mario på steroider. De nyere 3D-spillene var heller aldri noe å rope hurra for, og spesielt de siste spillene har vært totale katastrofer.

La oss se på Sonic som figur, nærmere bestemt personligheten hans. For det er her problemet mitt ligger. Sonic har nemlig ikke særlig til personlighet, eller sjarm for den saks skyld. Han er en antropomorfisk pinnsvin som kan snakke og oppfører seg som et menneske. Personligheten hans kan beskrives som en blanding av en surfer-dude og en arrogant tenåring. Hele figuren er bygget rundt det faktum at han kan løpe fort, og derfor er han nødt til å ha en energisk framtoning. Dette gjør oppførselen hans om til enten en klagende drittsekk, eller en ignorant, kynisk pelsdott. Og så elsker han Chili-pølser, bare fordi figuren ikke var dustete nok allerede.

Det er noe med hele universet bygget rund Sonic som gir meg en dårlig smak i munnen. Resten av persongalleriet gir meg intens hodepine, der vi finner uinteressante figurer med latterlige navn som ”Rouge the Bat” og ”Big the Cat”. Sega har hatt en forkjærlighet for å blande Sonics lodne venner med ”ekte” mennesker i de nye spillene. Dette er en total katastrofe som ikke gir noe logisk mening. Hvorfor skal Sonic plutselig danne en romanse med et menneske? Den pølse-etende døgenikten har jo ikke kjønnsorganer en gang, det gir virkelig ingen mening. Heldigvis er Sonics storhetstid omme, og han er nå relegert til elendige spill og roller i andre spillserier som for eksempel Super Smash Bros. I Super Smash Bros Brawl er han en av de dårligste spillbare figurene, noe som mest sannsynligvis er et stikk fra Nintendo til sin gamle erkerival Sega. Det er da i alle fall noe.