En vond påminnelse

0


Film:
12 Years a Slave
Regi: Steve McQueen
Skuespillere:
Chiwetel Ejiofor, Lupita Nyong’o, Michael Fassbender

Karakter: 4stjerner

Av: Robert Ellefsrød

Som en art begynner mennesker å bli relativt ålreite, men det har vært en lang og blodig vei. Vi liker å tenke at vi er bedre enn andre dyrearter fordi vi har samvittighet, og ikke bare opererer ut i fra instinkt. Flere grove urettferdigheter utført gang på gang, i forskjellige perioder på vår skitne tidslinje tyder på at det finnes termittarter med bedre moralsk kode enn oss.

Denne sanne historien starter med at Solomon Northup, en fri afroamerikaner med familie og bosted i nordstatene, blir kidnappet på brutalt vis og solgt som slave i sørstatene. I løpet av tolv år møter han flere forskjellige plantasjeeiere, noen med en viss samvittighet, og andre som er mindre sympatiske.

Det er lite negativt man kan peke på i denne filmen, rent teknisk. Temamessig er det selvfølgelig en hel haug, men det er liksom meninga i en slavefilm. Dette er virkelig ikke noe for sarte sjeler. Det er ikke ofte mishandling av mennesker blir så effektivt og hyppig vist. Noe hører man i bakgrunnen, annet blir man tvunget til å se på i en fem minutter lang scene. Sånt er det vanskelig å ikke føle på kroppen.

Skuespiller Chiwetel Ejiofor leverer mest sannsynlig sin livs rolle her. Mesteparten av tankene og følelsene hans behøver ikke beskrives med replikker, men kan forstås gjennom et imponerende kroppsspråk og hans intense øyne. I tillegg er det flere andre store skuespillere med, som regel i rollen som skruppelløse slavedrivere. Den som festet seg best var Michael Fassbender i rollen som Epps, en sadistisk og gjennomført fæl person som er like uforutsigbar som han er ond. Dette er en skremmende rolle som gjorde at jeg måtte puste manuelt opptil flere ganger.

Andre navn i filmen som kan nevnes er Paul Giamatti, Benedict Cumberbatch, og Brad Pitt. Sistnevnte  kan leses med med innoverpust. Ikke fordi han spiller dårlig eller noe, men når man er produsent til en film om slaver, synes jeg det er temmelig selvrettferdig å gi seg selv rollen som den eneste snille hvite mannen i hele filmen. Jeg mener, hallo.

Det som er kjipt med seriøse slavefilmer er at man må forlate salen nedtrykt, men samtidig er det greit å bli påminnet noen ganger om hvor mye mennesker suger.