Fornøyd publikum på Bøker & Børst

0

1058291_10151843809666867_1764762397_o

Av: Rikke Lunde Andersen (tekst & foto)

Da Rogaland Teater inntok Bøker & Børst 15. Januar var stemningen til å ta og føle på. Smakebiter av den kommende musikalen «The Black Rider» skrevet av William S. Burrough og Tom Waits var noe mange ville få med seg. Allerede kl. 19.20 var lokalet så fullt at man måtte åle seg rundt, og selv om det var ledige plasser ved vinduet valgte de fleste å stå for å få best mulig utsikt til sceneområdet. Scenen var innredet med et piano, en golvlampe, et instrument som minnet om en harpe. Praten gikk løst blant både publikum og skuespillere som minglet rundt i lokalet. Stemningen var munter og forventningsfull. Duften av røyk, øl, parfyme og spenning lå i luften.

Kl. 19.55 kom scenelyset på, skuespillerne hadde stille forsvunnet ut av lokalet. Lydmannen var på på plass, praten gikk fortsatt, men mer lavmælt enn tidligere. Døren ut til gaten stod vid åpen, og flere publikummere trengte seg sammen i trappen utenfor for å få med seg opptredenen. I lokalet var det ikke plass til flere. I det skuespillerne entret scenen ble det tyst. Vi ble introdusert av musikalsk ansvarlig, Anders Brunvær Hauge, som også var kveldens pianist. Han fortalte at sangene ville bli fremført til fullt band under forestillingen, men at de i kveld kun ville bli akkompagnert av piano.

Deretter entret skuespiller Piotr Misztela scenen. Han sang rått og sleipt som djevelen, og trollbandt publikum med sin stemme og sitt spill. For karakteren hans var tydelig og musikalstemningen ble satt fra første stund. Resten av skuespillerne kom ut, og vi fikk høre alt fra røffe ballader i ekte Tom Waits-stil til lekne vekslinger mellom det såre og vakre til det desperate og hysteriske. Vekslingene skjedde gjerne i en og samme sang, og skapte en komisk effekt og en skummel stemning. Latteren satt løst blant publikum, men de lot seg og fange av de vakre øyeblikkene. Saligheten var virkelig til å ta og føle på under kjærlighetsduetten mellom skogvokterens datter og kontoristen/bokholderen Willhelm sunget av skuespillerne Helga Guren og Hugo Mikal Skår. Samme sang ble senere parodiert av Guren hvor hun fremførte den i karakter som en fransk fristerinne.

Både stemnings– og karaktervekslingene gikk flytende, og selv om dette bare var små deler av den hele historien, hadde skuespillerne stålkontroll over publikum fra start til slutt. Og da siste sang var i gang, og jeg kastet et blikk mot utgangen, så jeg at publikum i trappen utenfor fortsatt fulgte like intenst med på opptredenen som de inne i det varme lokalet. Rogaland Teater har virkelig gitt oss en saftig smakebit, og det blir spennende å se hvordan fremførelsene vil gjøre seg på en større scene.