De fem beste albumene fra 2013

8

Av: Jone Ramnefjell Jone

5. Nick Cave and the Bad Seeds – Push the Sky Away
Den australske bandens femtende plate er en roligere affære enn de to foregående utgivelsene. I tillegg har Cave skreket fra seg i sideprosjektet Grinderman. Men at plata er rolig, betyr ikke at den består av melankolske supper. «Water’s Edge» og «We Real Cool» er truende og aggressive, uten at Cave noen sinne hever stemmen, noe som bare forsterker uhyggen. Plata får ekstra poeng for linja «Miley Cyrus floats in a swimming pool». «Floats», og ikke «swims». 
Beste låt: «Wide Lovely Eyes»

4. Atoms for Peace – Amok

Første studioplate fra sideprosjektet til Thom Yorke (aka. Mr. Radiohead). Verdens beste låtskriver har ledet an denne gjengen i noen år, og fremført materiale fra hans soloalbum «The Eraser». I likhet med denne, består lydbildet her av mye elektroniske rytmer, men det føles aldri som en reprise. Bandets bassist, Flea fra Red Hot Chili Peppers, setter sitt eget preg på det. Dette holder ikke stand mot Radioheads beste utgivelser, men det er ingen kritikk.
Beste låt: «Judge Jury and Executioner»

3. Sigur Rós – Kveikur

Bare ett år etter deres forrige plate, «Valtari», kommer Sigur Rós med «Kveikur», en fullstendig annerledes musikkopplevelse. «Valtari» bygger på lydlandskap heller enn melodier. På «Kveikur» savner man aldri melodiene, og samtidig bidrar denne plata med noe nytt: Mørke. Stemningen på Sigur Rós sine tidligere plater er som regel forsiktig heller enn pågående, søt heller enn aggressiv, men på «Kveikur» får vi en god del av det islendingene har nedprioritert tidligere.
Beste låt: «Brennisteinn»

2. The National – Trouble Will Find Me
Jeg startet å høre på «The National» først i år, og sommeren min ble definert av dem. «Trouble Will Find Me» er en av deres beste plater, og kvaliteten på låtene blir bare bedre og bedre mot slutten av plata. Høydepunktene hoper seg opp med «Graceless», «Slipped», og den spesielt vakre «Pink Rabbits». Men disse blekner i forhold til avslutningslåta «Hard to Find». Årets beste låt, og jeg tør påstå at den har blitt en av mine favoritter noensinne.
Beste låt: «Hard to Find»

1. Queens of the Stone Age – …Like Clockwork

Etter seks altfor lange år, sideprosjektet «Them Crooked Vultures», og en periode med livstruende sykdom, er Josh Homme tilbake i bandet der han er sjefen. Og mannskapet han har med seg er det samme som forrige gang. Neida, så klart ikke, bare nesten. Medlemsrekken i «Queens of the Stone Age» endrer seg stadig, og det samme gjør sounden. Den utvikler seg i flere retninger på en gang, for dette er deres mest varierte plate. Og deres mest unike. Nesten på nivå med «Songs for the Deaf». Nesten.
Beste låt: «Smooth Sailing»