“Hammertime!”

4

460372

Film: Thor: The Dark World
Regi: Alan Taylor
Skuespillere: Chris Hemsworth, Natalie Portman, Christopher Eccleston
Karakter: 4stjerner

Av: Daniel Nilsen

«Avengers var bare begynnelsen» stod det på plakaten til den nyeste installasjonen i Marvels stadig voksende film-univers. De skuffer sjelden sin trofaste fanskare, og «Thor: The Dark World» er så absolutt ikke noe unntak. Fortsettelsen på sagaen om den norrøne guden er enda mer storslagen og episk. Filmen nyter meget godt av «Game of Thrones»-veteranen Alan Taylors kunnskaper. I tillegg holder den bra på kronologien med en tilfredsstillende mengde hint og referanser til «Avengers». Dette er verdt billettpengene og vel så det.

Filmen åpner, i likhet med den første, med en bakhistorie, elegant fortalt av Anthony Hopkins. Man får rett og slett litt «Ringenes Herre»-vibber. Vi får vite at før universet oppstod fantes det en mørk verden regjert av Svartalvene. Da universet ble til, lagde Svartalvenes leder Malekith et våpen for å ødelegge det og bringe mørket tilbake igjen. Han ble stanset av Odins far, Bor, og ble tvunget til å flykte. Nå har Malekith returnert for å fullføre det han startet.

Det som først kan nevnes er at selv om ikke Tom Hiddlestons «Loki» stjeler showet helt, så er det ikke mye om å gjøre. Det er en sann fryd å se hvordan skuespilleren, etter tre filmer, stadig stortrives i rollen som den lumske og utspekulerte guden. Taylor utforsker også brødre-forholdet mellom Loki og Thor mye mer enn det «Avengers» fikk tid til. Man får dessuten se mer til Odins kone, Frigga, enn det vi har tidligere.

Effektene er vellagde og imponerende. Thors hjem, Asgard, ser like spektakulært ut som forrige gang. Denne gangen får vi imidlertid se enda litt mer av inventaret. I tillegg får vi se andre riker, slik som Malekiths Svartalfheim. Svartalvene, spesielt da Malekith, er også stilfullt designet. Noen scener føles kjente, men filmen gjør dem såpass til sine egne at dette bare blir positivt. Åpningen bærer, som nevnt, preg av «Ringenes Herre». Vi er også vitner til en «Star Wars-krig» hvor norrøne skip kjemper mot alve-skip. Man får den klassiske scenen hvor den store planleggingen og utføring av planen klippes inn om hverandre. Klimakset som foregår dels i London og dels i Greenwich føles nesten som en miniatyr-versjon av «Avenger» sitt oppgjør i New York.

Et annet element, som var et gjennomgående tema også i første film, er vitenskap satt opp mot religion. Uttrykk fra fysikk og matematikk blir blandet og til dels oversatt til uttrykk fra norrøn mytologi. Selv om langt ifra alt er akademisk korrekt er konseptet både interessant og tankevekkende. En av de få tingene som kanskje kan trekke filmen litt ned er Stellan Skarsgård og Kat Dennings. Selv om deres roller som Erik Selvig og Darcy Lewis kan være underholdende nok, føles deres sære personligheter litt overdrevne og oppbrukte til tider. Christopher Eccleston som Malekith, derimot, er karismatisk, fryktinngytende og føles som et friskt pust i Marvels stall av skurker og monstre.

«Thor: The Dark World» er tro mot Marvels tradisjoner, men samtidig nyskapende. Den følger den uskrevne regel om at oppfølgere skal ta steget videre, men uten å dra det for langt. Det er kun småplukk som hindrer denne filmen fra toppkarakter. Den fungerer greit som en stand-alone film for de som er relativt ukjent med Marvel-universet, men de som er helt oppdatert vil dog få mye større glede og utbytte av kino-turen. Det å sitte til slutten av rulleteksten er selvsagt også et must. Eventyret fortsetter!

4 KOMMENTARER

Comments are closed.