Kunst på campus

0

Hvor mange studenter legger merke til kunsten vi omgir oss med her på haugen? Vi tok en tilfeldig student med på en kunstnerisk rundtur på campus.

Av: Lilia Gontier (tekst & foto)

Har du tenkt på hvor mange kunstverk du går forbi, sitter under, og kanskje til og med stirrer på i løpet av en dag på campus? Fra du går av bussen ved UiS Øst, ned i kantina for å kjøpe kaffe, og til du setter deg ned i forelesningssalen på Arne Rettedals hus, har du sannsynligvis passert minst tre kunstverk. I løpet av turen innom biblioteket i stolpetimen og videre til Tjodhallen for ny forelesning, har du passert fire nye.

Her kan du lese hva andreårsstudent Olga Bersenova tenker om et utvalg av kunsten på campus.

Kunstverk: «Natur Morte»
Plassering: Kjølv Egelands hus
Kunstner: Kristian Marius Kvakland
Årstall laget: 1975

Natur Morte 2

– Det første jeg tenker er at det ser ganske dødt ut. På den ene siden er det noe dødt og tørt, og på den andre siden et levende tre. Jeg synes derfor det var ganske symbolsk å kalle den for «Natur Morte». Ellers får jeg en ganske trist følelse av å se på dette kunstverket, en slik følelse jeg får når jeg ser på dinosaurskjeletter på et museum. Samtidig dukker miljøspørsmål opp inni meg, og jeg får en følelse av at industrien har kjørt over naturen. Metallet, som presser ut det som tilhører naturen. Jeg tenker også at det er et bilde på materialismens frammarsj. «Natur Morte» symboliserer ikke kun naturen som er rundt oss, men den delen av naturen som vi bærer i oss. Kunstverket er et fint symbol på menneskehetens selvdestruktive krefter som hersker i dag.

 

Kunstverk: «Pedagogisk skulptur»
Plassering: Inni og utenfor Kjølv Egelands hus
Kunstner: Ola Enstad
Årstall: 1988

Pedagogisk skulptur (uten noen 2)

– Jeg tenker at disse menneskene symboliserer selve universitetet. Det er jo et sted der ens personlighet tar enda mer form. Her får du sjansen til å bli noe, med form og innhold. Du blir formet som menneske med stor M, slik som disse skulpturene er formet. Jeg synes også skulpturene representerer den harmoniske sammensetningen av de ulike utdanningene her på UiS.

 

Kunstverk: «Ansikter»
Plassering: På murveggen til Ellen og Axel Lunds hus
Kunstner: Pablo S. Herrero, David de la Mano
Årstall: 2012

Ansikt

– Min første tanke om dette kunstverket er fellesskap, det globale ansiktet som representerer oss som mennesker. Jeg ser også to deler i dette bildet. Det første er de små menneskefigurene som danner et ansikt, og det andre er noe som ligner på trerøtter eller kapillærer som danner et annet ansikt. Dette er et lite mysterie for meg, hva er det disse skal symbolisere? Ellers synes jeg dette er et bilde på at samfunnet påvirker mennesket, og at mennesket påvirker samfunnet tilbake igjen. Til tross for at vi er forskjellige og hver av oss er helt unik, lever vi alle etter de samme livets rytmer og grunnleggende eksistenslover. Vi opplever de samme følelsene. Vi danner det store, kollektive ubevisste. Vi er menneskeheten, og det synes jeg dette kunstverket viser veldig godt.

 

Kunstverk: «Kommunikasjon»
Plassering: Hagbart Line-huset
Kunstner: Turid Ottesen
Årstall: 1991

Kommunikasjon(uten noen)

– Dette synes jeg er skikkelig krise! Det er ikke mye med dette kunstverket som appellerer til meg. Min første tanke er at det ligner på en fargerik gardin fra 80-tallet. Men om jeg skal tenke på noe som det skal representere, må det være språk. Vi danner språket, og språket danner oss. En dialekt eller et språk kan si så mye om hvor en person kommer fra. Kunstverket er også fullt av symboler, fargerikt og sammensatt. Det ser ut som om det forteller en rik historie om urgamle tradisjoner. I tillegg er det rom for nye symboler og tradisjoner, som kommer til å bli innskrevet med tidens hånd. Stripene ser ut som små elver, som representerer ulike elementer i samfunnet som krig, immigrasjon og kultur. Disse møtes, og former en levende enhet.

 

Kunstverk: «Uten tittel»
Plassering: Utenfor kantina ved Kjell Arholms hus
Kunstner: Michael O’Donnel
Årstall: 1995

uten tittel (uten noen) 2

– Det første jeg lurer på er hva i all verden dette kan symbolisere. Men etter at jeg har prøvd å sitte inni den, tenker jeg at det er et sted der du kan sitte alene med dine egne tanker. Her kan man sitte og meditere. Det minner meg om et nøtteskall, som beskytter det som er inni. Et sted vi kan gjemme oss fra tid til annen, og høre kun på oss selv. Det er også en fin akustikk inni «nøtteskallene», og man hører folkene utenfor bedre enn ellers. Dette kan representere samfunnet vårt. Vi er våre egne individer, men vi må samtidig høre på andre. Jeg tenker at alle skulle sittet inne i hver sin kule som dette på forelesning, da hadde vi fått med oss mye mer!