Verdensproblemer

0

Av: Gyda Nesje Skjermbilde 2014-01-14 kl. 22.51.58

Vi vet at Twitter brukes til så mangt, deriblant klaging. I dag vil jeg rette lyset mot to norske problem-twitrere.

Folk i i-land møter daglig store utfordringer, skriver twitter-brukeren I-landsproblem i sin beskrivelse. Under navnet @landsproblem twitres det om våre problemer, som omhandler alt fra skuffende kjendismøter og autografer, til forstyrrende pornografi på vegger. «Nektes hjemmehjelp pga porno på veggene, frykter at pornoen kan bli belastende for hjemmehjelpen, #ilandsproblem» twitres det. I en nylig tweet ble det skrevet: «Har blitt frastjålet saft 2 ganger på 2 uker, mens han trente. Vurderer å anmelde saken til politiet», med en link til Sunnmørsposten hvor saken står skrevet om. Det som gjør @landsproblem til en verdig følger, er dens oppsiktsvekkelse og oppfølging av linker til nyheter. Alle eksemplene på våre rike lands hverdagsproblemer er fulgt opp med linker til nettaviser eller andre nyhetskilder, altså blir disse problemene skrevet om. Tweets fylt med humor, men og en viss seriøsitet – mediene skriver faktisk om disse sakene.

En annen sinna-twitrer finner vi under navnet @vihaterkunder. Problemene her er mer konsentrert under ett tema, nemlig kunder. Det virker som om personen bak kontoen er en irritert butikkansatt som gjennom tweets får ut sin frustrasjon og irritasjon. Tweetene handler om den aggresjonen enhver kassadame eller –mann har overfor kundene sine. «Jobber du her?» Nei. Butikkuniform er på moten i år. Jeg er bare en simpel fashionista» er et typisk eksempel. Eller bilder med tekst som «I knew you were trouble when you walked in». Tweetsene dreier seg hovedsakelig om matbutikker, med unntak av retweets. De kommer ofte fra ansatte andre steder, det meste klesbutikker: «Kan jeg prøve denne? og denne? Vil du hente denne? Har du denne i min størrelse? Skal ikke ha noe i dag altså» hehehehe dra hjem». Kvaliteten varierer, men alt i alt er det en morsom konto å følge, spesielt for deg som er butikkansatt. Selv, som tidligere Rema-ansatt, kjenner jeg meg kraftig igjen i irritasjonen til personen bak kontoen.