Topp 10 mest elendige spillkonsoller (10-6)

0

Av: Anders Rage

testI spillverden snakker fanboys ofte om hvorfor deres konsoll er den absolutt beste på markedet. Slik har det nesten alltid vært, og man måtte nærmest velge side ved hver nye konsollgenerasjon Men i dag skal vi ikke snakke om populære spillkonsollene, men snarere de konsollene som ingen liker, og aldri ville forsvart på noe som helst måte. Dette er de 10 verste spillkonsollene i historien, denne uken: 10-6.

 3do

10. 3DO Interactive Multiplayer
Panasonics 3DO var et svært, idiotisk beist av en konsoll, som baserte seg på CD-er. Drømmen til Panasonic i 1994 var nok å lage et slags interaktivt multimediasenter, men de kunne ikke ha bommet verre enn dette. Konsollen klarte ikke å kjøre full-motion video engang, og de spillene som prøvde å bruke denne funksjonen led under den pikselerte grafikken. 3DO var overpriset, treig og hadde et fåtall bra spill. Den ble raskt sablet ned i markedet av bedre konsoller, og takk gud for det.

2012-11-18-pippin

9. Apple Pippin
Har du noen gang hatt en Apple-fanatiker fortelle deg at Apple hadde dominert spillindustrien hvis de bare lanserte en spillkonsoll? Vel, Apple Pippin er grunnen til at Apple ikke tør å gjøre sin entré i dagens spillmarked. I 1996 samarbeidet Apple med det kjente spillstudioet Bandai om å lage en konsoll som kunne være en dominant del av spillmarkedet. Pippin kunne faktisk logge seg på internett, men det hjalp ikke konsollen til noe salgsuksess, og Pippin klarte aldri å konkurrere i et marked nærmest monopolisert av Nintendo. Det aller verste? Prislappen på 600$.

LaserActive

8. LaserActive
Lansert på markedet av Pioneer i Nord-Amerika i 1993. LaserActive klarte kun å holde seg levende fram til 1995 da den ble fjernet fra hyllene for godt. Problemet med konsollen var at den satset alt på et format, det tafatte LaserDisc-formatet. I tillegg måtte man kjøpe ekstrautstyr for å spille flere av spillene som ble utgitt på konsollen, og disse ekstra modulene var ikke billige. Sammenlagt ble prisen på et fullstendig LaserActive-system ufattelige 2500$.

Sega

7. Sega 32X/Sega CD
Vi hoper disse sammen, for de var designet for å gjøre det samme, nemlig å holde Sega Genesis i live. Lansert mellom 1992 og 1994. 32X og CD var hovedsakelig ekstrautstyr som du koblet til Sega Genesis. Idéen var at du nå hadde 32-bit, istedenfor de 16 bitene som Genesis hadde. Sega CD skulle gjør deg i stand til å ha spill med full motion video. Overpriset, slett byggekvalitet, spill med flere bugs var oppskriften på katastrofe for Sega. De to modulene fikk Genesisen til å nærmest se ut som en slags Sci-fi respirator, og de klarte heller ikke å holde konsollen i live noe særlig lenge. Det var ingen vits i å skaffe verken en Sega 32X eller Sega CD. Jeg sier som internetts AVGN: Sega CD? Sega Shit!

SONY DSC

6. Gizmondo
Da Gizmondo ble lansert i 2005 av det legendariske drittfirmaet Tiger Electronics var det ikke med stor ståhei, og konsollen var kun på markedet i ett år. Denne håndholdte konsollen prøvde å flørte med både mobil og gaming, men endte opp med å være en mislykket mutasjon mellom disse. Den hadde også to ting som alle gamere hater, en høy pris og reklame. På toppen av det hele fantes det kun åtte spill til konsollen, og grafikken så like bra ut som en leirklump ser ut på transparent papir.