Full download-speed ahead!

0

Av: Morten Johnsen SolbergMorten

Hei. Mitt navn er Morten. Og jeg laster ned filmer fra internett. Ja, jeg laster ned, og til tross for de etiske konsekvensene av dette, så vil jeg fortsette å være en pirat frem til filmbransjen får fingeren ut av rompa og tilpasser seg tidene. Vi lever i en «jeg vil ha alt, og jeg vil ha det nå»-tidsånd, og underholdningsbransjen må innse denne mentaliteten og tilrettelegge en digital løsning som kommer overens med disse kravene. Så hva er riktig? Skal vi fortsette nedlastning? Bør bransjen underlegge seg våre krav? Eller er piratvirksomhet et onde som må utslettes? La oss diskutere dette.

Jeg var ikke alltid en nedlaster. Det var en tid da jeg syntes det var en kjip måte å konsumere innhold på, uten en fysisk eske som du åpnet i spenning før du forsiktig matet disken inn i avspilleren. Men på samme måte som høsten vitrer bladene og forvandler landskapet, så har jeg og gått igjennom en transformasjon. Jeg tror Spotify, den digitale musikkstrømmetjenesten, har mye med denne overgangen å gjøre. Ulovlig nedlastning av musikk har sunket drastisk etter introduksjonen av strømmetjenester som Spotify, og selv om film har sammenlignbare tjenester som Netflix, så kan ikke disse måle seg med Spotify i forhold til rent utvalg. Musikk er dessuten noe som ikke bærer med seg variable utgivelsesdatoer. Det jeg mener med dette er at et album som regel blir lansert til samme tid på en internasjonal basis, mens en film eller TV-serie kan ha ulike lanseringsdatoer, for ikke å nevne ventetiden mellom når en film kommer på kino og til den debuterer på hjemmemarkedet. Årsaken bak dette er som oftest at rettighetene til hver film i flere tilfeller ligger i hendene til ulike filmselskaper, avhengig av hvilken verdensdel du befinner deg i. Alt dette bryter med den overnevnte tidsånden, og undertegnede forstår ikke hvorfor vi ikke bare kan få filmene på alle plattformer, enten om dette er kino, Blu-Ray, digitalt, eller noe annet, på en og samme dag som produsenten velger å slippe produktet? Grådighet er svaret, og jeg er redd for at det er nettopp denne faktoren som blir det punkterte dekket på en reise mot en fullverdig digital fremtid for filmbransjen.

“Nye studier viser i tillegg at pirater er de som faktisk betaler mest for lovlig innhold, så sug på den Hollywood”

Filmbransjen holder fast på argumentet om at piratkopiering dreper muligheten for dyre og omfattende produksjoner, og at selve pirathandlingen er sammenlignbar med å stjele fra en tilfeldig butikk på gata. Jeg er totalt uenig i dette. Internett var alltid ment å være en arena hvor informasjon skulle flyte fritt – og film er informasjon. Når det først finnes en mulighet for å dele denne kodeksen, som til slutt oppgjør et bilde på en monitor eller TV-skjerm, bør den også kunne deles. Det trenger selvsagt ikke å være gratis, men når det ikke finnes et tilfredsstillende tilbud som gir oss samme utvalget som for eksempel PirateBay gjør, da er situasjonen dømt til å forbli som den er, til ethvert filmselskaps uendelige skuffelse. Nye studier viser i tillegg at pirater er de som faktisk betaler mest for lovlig innhold, så sug på den Hollywood.

På den andre siden så er jeg ikke verdens største fan av den super-tilgjengeligheten vi står overfor i dag. Muligheten til å laste ned alt jeg vil er kanskje en fristende tanke, men det ender bare opp med at jeg forflytter meg like raskt fra den ene tingen til den andre, uten å virkelig sette meg inn i innholdet. Det går rett og slett ut over oppmerksomhetsskalaen min, og jeg tror ikke jeg er alene på det området. Uansett så er dette nærmest flisespikkeri i forhold til det store bildet, som er: Gi oss det innholdet vi vil ha, når vi vil ha det! Ta et kapittel ut fra boken til musikkbransjen, fordi Hollywood; dere prøver dere på en drakamp mot en okse og fire av dens menstruerende tanter. For å sitere Ivan Drago fra Rocky IV: «You will lose.»