It’s-a-me, Mario

0

Av: Anders Rageander.rage.v.p

Med sommerens E3-messe bak oss, ser nå spillverdenen framover med en ny glød og optimisme. Det er snart åtte år siden Xbox 360 satte i gang den syvende konsollgenerasjonen. Nintendo har teknisk sett startet den nye konsollgenerasjonen med lanseringen av Wii U i slutten av 2012, men det er når Sony og Microsoft slipper sine etterlengtede nye konsoller senere i år at den neste generasjonen virkelig starter. Selv om Nintendo er kjent for å innovere, ser fremtiden mindre lys ut for firmaet. Det virker som selskapet begynner å føle presset både fra Microsoft og Sony.

Nintendo var firmaet som reddet spillindustrien etter videospillkrakket i 1983. Ved å ansette en av spillhistoriens kanskje mest visjonære spillskapere, Shigeru Miyamoto, ble Nintendo den største aktøren i industrien mot slutten av 80-tallet. Da firmaet lanserte Nintendo Wii i 2006, markerte det et paradigmeskifte i markedet, og hos Nintendo. Firmaet skulle nå massene, og målet var å få alt fra barn til pensjonister til å bruke en Wii. Teknologien var revolusjonerende, samtidig som den var enkel og brukervennlig. Det var derimot få spill som faktisk utnyttet funksjonene, og flere spill utviklet av tredjepartsutviklere tok ikke i bruk bevegelseskontrollene i det hele tatt. Wow-faktoren rundt det bevegelsesstyrte systemet forsvant fort, og konsollen ble liggende ubrukt. Allikevel har det blitt solgt over 100 millioner konsoller siden den ble lansert. Problemet til Wii-en var at firmaets mentalitet hadde blitt flyttet fra kvalitet til kvantitet. Mange livslange fans av Nintendo, meg selv inkludert, følte seg oversett og glemt av spillgiganten. Hvor var de gode spillene? Nintendo klarte etter hvert å berge seg inn med flere gode utgivelser i årene som fulgte, men skaden var allerede gjort.

“Hele konseptet til Wii U er så gimmicky at det får Nintendos Power Glove fra 1989 til å virke som århundrets underdrivelse.”

Det Nintendo ikke ser ut til å forstå er at Wii U-en (utenom at den har et vanskelig navn å markedsføre) verken er tiltalende for «casual-gamere» eller «core-gamere». De som vil ha et simpelt og brukervennlig spillsystem er forvirret mellom hva som er forskjellen på Wii-en og Wii U-en. I tillegg har firmaet slitt med å tiltrekke hardcore-gamere til systemet. Det som er så «nyskapende» med Wii U, er i realiteten kun et overpriset nettbrett som ikke bare har middels god oppløsning, men den er også kronglete å navigere, treig og ukomfortabel å spille med. Hele konseptet til Wii U er så gimmicky at det får Nintendos Power Glove fra 1989 til å virke som århundrets underdrivelse. Til nå har Wii U solgt fire millioner enheter, som kan virke som mye, men er en fotnote sammenlignet med Nintendos tidligere salgstall.

Firmaet har gjennom de siste tjue årene produsert mange håndholdte spillsystemer, de fleste salgssuksesser. Den nyeste modellen fra firmaet er Nintendo 3DS, som ble lansert i 2011. Denne modellen har innebygd 3D-funksjon som faktisk fungerer uten bruk av 3D-briller. 3DS har vært en suksess, men nå virker det som om Nintendo nærmest har blitt desperate etter penger. Senere i år slipper de nemlig en ny håndholdt modell, som de har døpt Nintendo 2DS. Utenom Atari Lynx, er kanskje denne kommende modellen en av de aller styggeste håndholdte systemene som noen gang har blitt utviklet. Borte vekk er klappefunksjonen, og 2DS-en ser mer ut som en lang murstein med to skjermer enn en DS. Det er kanskje for tidlig, men bare utviklingen av denne modellen vitner om at Nintendo har mistet teften som en gang gjorde dem til giganten de er i dag. Vil Nintendo snu trenden? Vil de noen gang komme tilbake på topp? Én ting er sikkert, det blir en spennende tid framover både for fansen og Nintendo.