Grand Theft Childhood

0

Av: Anders Rageander.rage.v.p

Hver bidige gang et spill i Grand Theft Auto-serien blir sluppet, oppstår det en debatt om medievold og hvilken innvirkning den har på barn og unge. Utenom spillet «Manhunt», er kanskje GTA den mest beryktede og kontroversielle spillserien de siste 30 årene. Få spill har skapt mer furore og ramaskrik enn nettopp Grand Theft Auto. Selv om debattene som har vært i Norge ikke kan måle seg med andre land, deriblant USA, så har spillene i alle fall bidratt til å sette søkelys mot forskning på spillvold. I kjølvannet av høstens største spillbevigenhet, utgivelsen av det etterlengtede «GTA V», kan vi nok forvente oss reaksjoner fra ulike hold. Er vold i spill fremdeles ansett som et stort problem?

Spesielt har de siste ti årene vært en evig tirade av angrep på spillindustrien. Voldelige spill har fått skylden for flere skyteepisoder, deriblant skolemassakeren ved Columbine High i 1999. Det kan ofte virke som de mest inbitte motstanderne av dataspill tilhører en hemmelig orden, som sammen utfører en nærmest evangelisk fordømmelse av hele mediumet. Personlig har jeg spilt voldelige videospill hele oppveksten min, og jeg kan virkelig ikke trekke fram en episode der jeg har etterlignet noe jeg gjorde i et spill. Jeg kan derimot innrømme at spillingen har gjort meg passiv til ulike typer vold, men det betyr ikke at jeg ikke lenger har moral eller samvittighet. Jeg forstår at forskjellen mellom spill og for eksempel film ligger i at videospill er en interaktiv plattform og man derfor selv deltar i handlingene som foregår. Men er forskjellen på disse formatene egentlig så utrolig forskjellige?

Aggresjon blir stadig knyttet til dataspill, ofte gjennom forskning. Ulike studier har hevdet ulike funn, men faktum er at det aldri har funnet en korrelasjon mellom økt aggressiv oppførsel og voldelige spill. Folk blir jo hissige av å spille Tetris også. For den store majoritet av befolkningen er det en stor sperre mellom opphisselse, aggresjon og handling. Forskning viser at barn og unge skjønner mye mer av spillkonvensjoner enn sine foreldre. En 12-åring vil ofte betrakte dataspillvold som kunstig og overdrevet, mens foreldre som ikke vet noe særlig om dataspill synes volden virker veldig kraftig og direkte, fortalte dataspillforsker Faltin Karlsen til Stavanger Aftenblad i 2011.

Det virker som det er liten forståelse for at man kan betrakte videospill som en estetisk vakker og dyp opplevelse, en interaktiv reise inn i en verden med utømmelige idéer og kreativ genialitet. Jeg betrakter vellagde spill som kunstneriske representasjoner av vår samtid og en viktig kulturarv vi etterlater til framtidige generasjoner. Selv om en tenåring dreper folk i «GTA», betyr ikke det automatisk at han er mer disponert for voldelig oppførsel eller at han er mer sannsynlig til å utvikle psykopatiske trekk. Jeg mister iallefall ikke nattesøvnen fordi jeg skyter noen i GTA med en hagle, det er bare et spill.