Takk for sist Casa Murilo

0

Det var synd ikke flere hadde tatt turen til Folken lørdag da Casa Murilo var på besøk i Stavanger. Oslo-bandet kjørte på fra start og fikk god respons fra en halvfull storsal.

Casa Murilo

Av: Pernille Mallasvik Leinæs (tekst & foto)

Hvem: Casa Murilo
Hvor: Folken, Storsalen
Når:  Lørdag16. mars

Duoen Chris Winfield og Dan Hesket kom til Norge for kjærligheten og en startende musikkarriere. Med sine fire norske musikanter har de nå vært landet rundt det siste halvåret.

Sist de besøkte Stavanger var de ferske med albumutgivelse og hadde sin første konsert på turnéen. Siden den gang har de bygget seg en fanskare fra hele landet. Med sin sjarmerende publikumsflørt og fengende musikk har de høstet gode kritikker med blant andre publikumsyndlingen «Wrecking ball».

Sceneshow
Med som oppvarming til konserten var også Oslo-artisten «Comet Kid.» En mann og en gitar kan virkelig fange et publikum, og det ble til en fin liten oppvarming. I helt enkle omgivelser dannet det seg etter hvert gjenger som fant hvert sitt lille hjørne i Storsalen på Folken. 

Konserten starter, og publikum stormer scenekanten. Vokalist Chris starter på norsk:

«Hei, Stavanger! Takk for sist.» Jubelbrølene fra publikum sitter løst før «Wrecking ball» som andre låt fyres i gang.

Hopp og dans
Casa Murilo er en lite statisk gjeng. Ut av det blå dukker det opp trommer og tamburiner, og det hoppes og danses på scenen. Ikke minst er det tydelig at det er kontakten med publikum de vinner mye på.

Sammen med dette har de også en evne til ikke å være for offensive, men til å fremstå nedtonet med en vokal i verdensklasse. Det er umulig å unngå sammenligningen til amerikanske The Killers i stil.

Casa Murilo

 «Drunken promises»
På mange måter kan enkelte av låtene denne kvelden minne om en annen verden med «Australia» og lengten etter drømmejenta på andre siden av jorda, men bandet finner veien tilbake til hjemmetraktene og Oslo sitt myldrende uteliv med låta «The City».

Den indie-rock inspirerte musikken deres har tydelig ført til tilhengere i Stavanger, for når publikummet bys opp til allsang i «Drunken promises» er de i gang lenge før bandet selv. Dansen er kontinuerlig og det er en periode hvor det virker som at ølglass går i bakken overalt. Et tegn på at stemningen er god merker jeg fordi folk rundt enser det nesten ikke og fortsetter dansen som før. 

Casa Murilo vet å «please» et publikum. De vet hva som skaper liv og røre, samtidig som de har lært sitt publikum å kjenne. Forhåpentligvis vil ryktene om dem spre seg til neste gang de er i byen, slik at flere får med seg en forrykende konsertopplevelse.

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Please enter your comment!
Please enter your name here