Blendende menn

0

Av: Pernille S. Thomsen (tekst & foto)

Nå er det på tide at jeg skriver litt om det som tross alt opptar mye av tankekrafta mi. Det er en type mennesker som forbløffer, distraherer og får meg til å smile. Jeg snakker selvfølgelig om menn, mer spesifikt – kjekke menn.

Det er ikke nødvendigvis bare utseende det går på når vi snakker om disse formidable testosteronklumpene. Alle kan ikke se ut som Brad Pitt, og ofte syns jeg det er de som er penest på utsiden som jeg har lyst til å slå i hodet med et balltre med en gang de åpner kjeften. Hvorfor finnes det ikke «Ctrl+Z» på valg av menn? Det hadde gjort ting så mye lettere.

Noen ganger skulle jeg ønske at jeg kunne samle på kjekke menn.

Vi har heldigvis de som åpner kjeften og plutselig blir en helt normal fyr forvandla om til en prins på hvit hest. Det kalles sjarm og humor. Hvis en mann har disse egenskapene er det bare å smile i min retning, så glemmer jeg mitt eget navn. Noen ganger skulle jeg ønske at jeg kunne samle på kjekke menn. Jeg kunne bare plukka de opp og putta de i lomma, og så sile ut idiotene etter hvert. Jeg tror slikt kalles dating, men det driver man visst ikke så mye med her til lands.

Når det er sagt, må jeg ærlig innrømme at jeg i noen situasjoner gremmes litt over min egen overfladiskhet. Det har hendt at jeg ikke engang har hørt et ord av hva mannen sier fordi jeg bare blir blendet av hans ekstreme «hot»-faktor. Det er flaut når du skal intervjue noen til en skoleoppgave, og så klarer du ikke engang å huske hvordan man snakker normalt fordi intervjuobjektet er så uhorvelig pent.

Det er klin umulig å være forbanna på en mann som har et irriterende sjarmerende smil. Tro meg, jeg har prøvd.

Miste ting i bakken, fnise, rødme, glemme hvordan man snakker norsk eller noe annet språk som ikke ligner på smurfenes kommunikasjonsmetode er også flaut. For ikke å snakke om at man glemmer alt som er negativt. Det er klin umulig å være forbanna på en mann som har et irriterende sjarmerende smil. Tro meg, jeg har prøvd.

Noen ganger hender det at hjernen min feilkobler totalt i nærheten av disse «hottiene», som jeg liker å kalle dem, og jeg begynner derfor å si det jeg tenker høyt. La meg presisere at det er flaut å si «oi!» eller «damn!» veldig høyt foran en kjekkas. De skjønner fort tegninga. Ikke nok med det, så kan du nærmest se sikkelet renne ut av kjeften min. Jeg som allerede har hele følelsesspekteret mitt smurt utover hele trynet trenger liksom ikke å gjøre det mer tydelig.

Man blir flau, man blir satt ut, man blir en smule «tilbakestående», men verden er litt bedre når du har noe pent å se på. Og gud hjelpe meg om han faktisk har sjarm og humor også! Det er rene kryptonitten på single jenter. Det vel kryptonitt for usingle jenter også i grunn.

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Please enter your comment!
Please enter your name here