Kino – den nye kafé?

0

Tenk deg dagevis med skoleoppgaver, eksamenslesing og et generelt stresset studenthode. Så kommer endelig helgen. Du ser frem til et positivt avbrekk midt i eksamenstiden på en ellers kjedelig lørdagskveld. 

Av: Ingvild Siglen Berger (tekst)

Sammen med en kompis tok jeg turen inn til Sølvberget i Stavanger. Siden vi er to hardbarka skrekkfilmentusiaster falt valget på «Paranormal Activity 4». Vi betalte overraskende nok bare femti kroner hver for billettene, og gikk fornøyde inn i den lille kinosalen. Det viste seg at denne lørdagen var «Den store kinodagen» – da kinokunder kun betaler halv pris av en «vanlig» kinobillett.

Det var likevel ikke bare den vanlige raslingen av snacksposer som lagde lyd i løpet av denne kinovisningen.

Riktignok er det et flott tiltak å redusere kinoprisene av og til. Det vi derimot ikke hadde fått med oss var at med lavere billettkostnader fulgte også en fullsatt sal med 15-åringer, som akkurat hadde passert aldersgrensen for å se litt skumlere filmer enn «Twilight». Jeg hadde sett frem til en heller rolig kinoseanse, der skrekk og gru skulle bli inntrykket jeg satt igjen med etter filmens slutt. Det var likevel ikke bare den vanlige raslingen av snacksposer som lagde lyd i løpet av denne kinovisningen. Samtlige av 15-åringene snakket konstant, sjekket Facebook, lo og brølte. Når ble det å gå på kino det samme som å sitte på kafé?

Utover filmens løp ble pratingen høyere og mer intens, samtidig som mange av de unge jentene blant publikummet hylte konstant – og ikke minst synkront. Humøret mitt sank etter hvert til et faretruende lavt nivå, og jeg hadde lyst til å reise meg opp og skrike: «Dra på en kafé hvis dere har så stort behov for å prate om livet, drittunger».

Jeg tok ikke motet til meg, dessverre. Selv om jeg er sikker på at jeg ikke var den eneste i kinosalen med de samme tankene i hodet. Det var faktisk en helt bedriten kinoopplevelse – ikke nødvendigvis på grunn av filmen. Å gå på kino burde være avslappende, et positivt avbrekk i hverdagen. Det burde ikke være det samme som den intense følelsen av å sitte på verdens trangeste kafé med hundrevis av bråkete tenåringer.

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Please enter your comment!
Please enter your name here