Russisk kaos og idioti

0

Det vil ingen ende ta for John Terry og co. Nok en gang vil jeg børste støv av Balløya-spalten og samtidig rette et kraftig giljotinangrep mot den såkalte Chelsea Football Club og Roman Abramovitsj, eller “Laughing Stock FC” som de nå går under.

Av: Hein Georg Haram (SmiS-journalist & United-fan)

Jeg er som regel en sindig person. Alle som kjenner meg vet at jeg stort sett opererer på et humoristisk og velfungerende nivå, men når det kommer til fotball og urettferdig behandling av mennesker kjenner jeg at det verker i fingrene. Spesielt når en klubb jeg ikke har noe romantisk og/eller kjærlig forhold til overhodet skjemmer seg så ut at Charlie Sheen fra påsken 2011 virker som et normalt individ i forhold til hva denne russiske dusten av en idiotisk styreformann og klubbeier klarer å prestere. Det er gått alt for langt.

Jeg var i sjokk, men på en annen merkelige måte måtte jeg humre over at londonklubben igjen hadde tråkket i salaten.

Mitt håp om at Roman Abramovitsj eide et noenlunde snev av fotballforståelse har de siste ukene fått en solid knekk. Det kom kanskje ikke som noen overraskelse for mange at Roberto Di Matteo fikk sparken etter et pinlig tap mot Juventus i Italia. Jeg våknet opp til skandaleoverskriften ”Di Matteo sparket”. Jeg var i sjokk, men på en annen merkelige måte måtte jeg humre over at londonklubben igjen hadde tråkket i salaten.

For i hvilken til tider normal verden er det okei å sparke en manager som i mai klarte det kunststykket å vinne Champions League med et aldrende gamlehjem med ungfolen Fernando Torres i spissen? De slo Barcelona over to kamper. Bare det er verdt 10 år til i stolen for Matteo. Men Abramovitsj legger aldri av seg den tålmodigheten som vi har begynt å elske og hate ham for. Det er smått utrolig at en russisk oljemann (eventuelt mafia, hysj hysj) aldri klarer å legge fra seg denne barnslige oppførselen. Tålmodigheten hans får en ilder på syre til å virke rolig i forhold, og en nyfødt unge som skriker etter mat til å være verdens herligste ting på jord.

Jeg lurer av og til på om når Abramovitsj dessverre ble presset ut i denne verden, var så forbannet fordi moren ikke klarte å presse han ut på hans tilmålte tid, at han tok det med seg og fint tar livet av alt som tar tid i hans enorme absurditet av en verden.

For å sette det litt på spissen. Hadde Roman Abramovitsj vært klubbeier i Liverpool så hadde det aldri gått. Tenk deg Brendan Rodgers og Roman Abramovitsj komme overens? Den ene med et langsiktig mål, den andre med et mål om å fjerne alt som heter langsiktig mål. Jeg bare fatter og begriper ikke hvordan en person kan bruke hundretalls av millioner pund på noe, og deretter bruke mye mer på å fjerne det. Det er vel ikke slikt at alle mangemillionærer har en tålmodighet på nivå med Luis Suarez sine skuespillerferdigheter? Lavmål i så tilfelle og så veldig håpløst.

Nå har han jo ansatt denne feite kelneren ut sesongen. Rafa Benitez. Fansen vil ikke ha han, og jeg tror ikke han vil være der en gang. Det er bare så absurd at jeg slutter der og vender tilbake til eksamensforberedelser, hvor tålmodighet faktisk er en dyd. Jeg har det, men det har søren snyte meg ikke denne russiske pelsdotten.

De blå fortjener så mye mer, så Abramovitsj må ta sin Stalinistiske væremåte og selge klubben og tilbringe et år i konsentrasjonsleir i Sibir i kaldeste Russland. Som fange. Fordi han fortjener det.

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Please enter your comment!
Please enter your name here