Pels og politikk

0

Av: Gustav Levang Iversen (tekst)

På et universitet blir vi trent i å tenke kritisk. Kritisk tenkning mot vitenskapelig arbeid som virker for godt til å være sant – en foreleser oppfordret til og med til å være kritisk mot det han selv hadde å si. Vedtatte sannheter er det på mange måter vanskelig å vri seg unna.

Hvordan er din evne til å være kritisk i hverdagen? Sluker du alt som står i media rått, eller lurer du på om det ligger noe mer bak? Lørdag 10. november var det store fakkeltog i flere norske byer angående pelsnæringen.

Selv en blind person vemmes av bildene som har rullet i mediebildet i høst. Det som likevel kan være verdt å stille spørsmålstegn ved, er hvor utbredt dette er. Er antall dyr som springer rundt med åpne sår i hodet innenfor en akseptabel vedtatt grense?

På en annen side er det ikke noe bedre når representanter for oppdretterne, på riksdekkende fjernsyn, sier at de ikke kan forstå at dyr kan lide fysisk.

Misforstå meg rett – før sprang vi rundt med døde dyr omkring oss fordi vi var nødt til å overleve. Jeg kan ikke på noen måter se behovet for å bruke pels i dag – spesielt med tanke på den offentlige fordømmelsen vi møter hvis vi bruker pels.

Bilder av lemlestede dyr med skader selger, så hvordan kan vi vite om media viser oss hele saken, eller om de bare er ute etter å vise oss disse bildene? På en annen side er det ikke noe bedre når representanter for oppdretterne, på riksdekkende fjernsyn, sier at de ikke kan forstå at dyr kan lide fysisk.

Mandag 12. november skrev en av oppdretterne, Sigbjørn Kirkebøen, en kronikk i Dagbladet. Der tok han opp næringens vrangfremstilling i media, og at pelsmotstandere er dyktige på å hente frem bilder av  tilfeller med skadde dyr. Det er her vi kan stille oss kritiske til kronikken hans – for det er ganske mange bilder av skadde dyr.

Alle politiske partier og ideologier lover oss gull og grønne skoger. Du bør tenke gjennom om det ligger noe mer bak deres politikk.

Pels bryr deg neppe med mindre du er motstander av pels. Men med bakgrunn i å tenke kritisk om hvordan dette fenomenet blir presentert for oss, kan vi trekke oss mot den sikre veien til offentlig død og fordervelse – politikken.

Alle politiske partier og ideologier lover oss gull og grønne skoger.Du bør tenke gjennom om det ligger noe mer bak deres politikk. Forteller de virkelig hele sannheten? Gang på gang viser det seg at de faktisk ikke gjør det. Den ene idiotiske politiske handlingen etter den andre. Man kunne skrevet en bok om politikk – dårlig politikk.

En ende å begynne i kan være å tilsidesette tabber politikere gjør. Sverigedemokratenes Erik Almqvist foretok kanskje ikke det beste politiske sjakktrekket da han omtalte en politisk motstander som et kvinnelig kjønnsorgan, i tillegg til å kalle en annen for prostituert – begge deler for skjult kamera. Likevel viser det seg at politikere som begår ulovlige og uetiske handlinger ikke nødvendigvis skader sitt parti.

Å trekke seg fra alle verv og unnskylde seg følger som regel i kjølvannet av handlingene, men så er de nede fra den politiske scenen. Et av unntakene er kanskje Bård Hoksrud, som fortsetter å påpeke hva den sittende regjeringen begår av feil – til tross for en noe heftig thai-massasje i Riga i fjor sommer.

Pels og politikk er i vinden. Likevel er det ikke feil å være ganske kritisk til det meste. En sak har som regel to sider. Er vi kritiske nok til å se begge sidene?

 

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Please enter your comment!
Please enter your name here