Lesegalskap

0

Av: Pernille S. Thomsen (tekst)

Eksamenstida består sjokkerende nok av en hel del lesing. Som de fleste sikkert har opplevd, kan langvarig lesing føre til en smule merkverdig oppførsel. Har du noensinne reagert på din egen humor i eksamenstida? Det har i hvertfall jeg.

Det burde stått en advarsel på de kjedeligste pensumbøkene om at langvaring lesning kan føre til galskap.

Dagen før semesterets første eksamen satt jeg alene på hybelen min og skrattlo, fordi jeg helte pepsi max på min egen bukse. Normalt ville jeg blitt litt irritert eller bare tørka det vekk, men etter sju timer med lesing var visst pepsi max på buksa det morsomste jeg noensinne hadde opplevd. Hele fnisesesjonen varte i mer eller mindre ti minutter. Om det var intelligensen som hadde gått ned eller underholdningskritereriene som hadde gått opp, er vanskelig å si.

Det burde stått en advarsel på de kjedeligste pensumbøkene om at langvaring lesning kan føre til galskap. Når du er overtrøtt, sliten og lei på en gang, kommer den merkelige oppførselen snikende. Plutselig blir det mer spennende å pille seg i øret enn å gjøre det man skal. Det å sette av en halvtime til å klø seg på leggen er helt naturlig, og det er klart det er viktig å stupe kråke mens man nynner på soundtracket til «X-files». Det er bare en del av hverdagen.

Irrasjonell oppførsel og dårlig humor var liksom ikke helt det jeg bestilte som siderett til pensumbøkene.

Tanken på å skrubbe gulvet virker plutselig ekstremt fristende, og latteren sitter så løst at den nesten faller av hempene. Rett før eksamen hadde jeg et ekstremt behøv for å ta oppvasken. La meg presisere at jeg hater, hater, haterå ta oppvasken. Jeg erklærer krig mot oppvasken flere ganger om dagen. Det har kommet til et punkt hvor jeg nå bruker papptallerkener og plastglass. Jeg overvant trangen til fordel for å lese, og da jeg kom hjem fra eksamen var det tilbake til oppvaskforakt uten like.

Denne lesegalskapen begynner å bli alt for vanlig. På slutten av hvert semester, i noe som føles ut som de siste hundre åra, kommer denne lesegalskapen snikende. Jeg tror det hadde vært interessant for psykologer å forske på studenter i eksamentiden, og sammenligne dem med folk på galehus. Det er nok noen slående likheter der.

Det er litt snodig hvordan man plutselig vil gjøre alt annet enn å lese til eksamen. Det er jo en utrolig viktig del av det å være student, men hvert semester kommer trangen til å gjøre alt man egentlig ikke skal. Irrasjonell oppførsel og dårlig humor var liksom ikke helt det jeg bestilte som siderett til pensumbøkene. Likevel skjer det hvert år. Da er det vel bare en ting å si: lenge leve galskapen.

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Please enter your comment!
Please enter your name here