Salig er den juksende

0


Av: Gustav Levang Iversen (tekst) 

Med et bredt glis har han stått på pallen syv ganger. Syv ganger som en vinner. Så viste det seg at han kun var en juksepave. Like menneskelig som meg og deg, bare injisert med så mange prestasjonsøkende midler at han kunne sykle og vinne Tour de France syv ganger. Det eneste vi sitter igjen med er en hul følelse av at om Lance Armstrong var dopa, hvem var vel ikke det da?

I en sport som får langrenn til å se ut i løkkefotball hva angår interesse verden over, har heller ikke Norge kommet seg unna en solid ripe i lakken. Steffen Kjærgaard sto frem som en angrende synder i media, og sa han ikke var bedre enn Armstrong. Løgn på løgn på løgn, med andre ord et stadig strammere nett, dypere grav man graver for seg selv. Kjært barn har mangt et stygt navn, men tatt er de.

Juks har vi sannsynligvis drevet med så lenge vi har konkurrert, være seg politikk eller idrett.

Kan vi relatere oss til dette? At idrettsstjerner tas for juks og fanteri bør jo vekke den enkeltes sans for rettferdighet, men hvordan bør du som student berøres av svindel og skurkestreker? Det første som slår meg, er de som snyter på Lånekassen ved å ha flyttet ut i samme by som foreldrene sine, for så å flytte tilbake uten å melde om dette. Vi har selvfølgelig også de tradisjonelle juksemakerne som jukser på eksamen, men de blir sannsynligvis bitt i rumpa den dagen de fremstår så inkompetente at selv ikke den vakreste A fra et vitnemål kan redde dem fra den sikre karrieremessige død.

Juks har vi sannsynligvis drevet med så lenge vi har konkurrert, være seg politikk eller idrett. Parallellen mellom idrett og politikk er at juks og fanteri florerer på ulike plan; mens det i langrenn gjerne er en sprøyte med et ikke-legitimt innhold som stikkes i hytt og pevær for å forbedre prestasjoner, er politikken på sin måte like skitten hva angår sverting av hverandre. For sverting er vi forbanna gode til – det kan vi bedrive helt til beviser rulles opp som enten motbeviser eller taler synderens disfavør.

Obama er sosialisten fra helvete mens Romney er krigshisseren som mener Russland er den største fienden.

Den amerikanske presidentkampen har vært og er skitten, slik en valgkamp skal være. Obama er sosialisten fra helvete mens Romney er krigshisseren som mener Russland er den største fienden, samtidig som det ikke kan tolkes på så veldig mange andre måter enn at han kunne sett seg en verden uten erkekommunistene i Nord-Korea og andre politiske avvikere. Uansett om det er demokratene eller republikanerne som står ditt hjerte nærmest, er det begrenset hvor mye du kan påvirke.

Det du derimot kan påvirke, er din egen situasjon på Universitetet i Stavanger (UiS). Du går på et ungt universitet, som har fordømt mange flotte studenter som tør å stikke hodet frem politisk sett. Og uansett om de er gode eller talentløse – så engasjerer de seg. De prøver å gjøre en innsats, forbedre og engasjere seg i saker de bryr seg om. Hvem har vel ikke forbannet Kolumbus, boligsituasjonen og boligprisene her i byen? Eller hørt om de kulturelle håpefulle som er med på arrangement etter arrangement, men som likevel kan fortelle om halvfulle konsertsaler?

Engasjer dere!

Det er ikke gjort over natta å skape en perfekt studentby, og det forblir kanskje en utopi. Men å sette krokfot på de som bryr seg, som vil prøve å påvirke, synes jeg ikke hører hjemme på et universitet. Man kunne sannsynligvis fylt opp en hel bok med alt som er kritikkverdig på UiS, men om du som undertegnede heller tenker «jaja», og tross alt vil prøve å gjøre det beste ut av de midler vi besitter og vil engasjere deg, tror jeg vi kommer lengre enn om vi alle sitter på gjerdet.

Vi er sannsynligvis så heldige at vi ikke får se en like skitten politisk skittentøysvask på UiS som den virkelige politikken fører med seg. Det behøver ikke å bety at det er kjedelig å engasjere seg og å bry seg. Sex og skandaler selger, men det er neppe de feteste oppslagene i media du tenker på mens du koker opp middag utgått på dato fordi studielånet er gått til husleie, eller mens du undrer deg over hva i helvete Kolumbus noen ganger tenker når du blir forbikjørt i regnet med det dyre busskortet i lommen. Engasjer dere!

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Please enter your comment!
Please enter your name here