Stavangers håpefulle

0

Hvem har ansvaret når ansvarsfraskrivelse er et faktum?

Av: Pernille Mallasvik Leinæs (tekst) 

Statsbudsjettet for 2013 er nylig lagt ut, og finansminister Sigbjørn Johnsen har hatt jobben med å forsvare prioriteringene som er gjort. Det er blant annet satt av midler til 175 nye studentplasser ved Universitetet i Stavanger (UiS). Spørsmålet jeg vil stille er om det heller burde bevilges penger til å øke studentenes kompetanse, og bruke ressurser på å løfte nivået på det som allerede er.

Et universitet uten status er som et fjøs uten dyr, lite produktivt og til overs

Byutvikling
Studiekvalitet er et gjennomgående tema ved UiS, noe som jeg absolutt mener må fortsette. Det er viktig for studentene at de får det beste utbyttet av studiet som overhodet mulig. Samtidig er det også viktig for UiS som institusjon å danne et godt inntrykk til potensielle fremtidige studenter. På mange måter setter Stavangers befolkning sin lit til UiS når det kommer til deres fremtidige yrkesdeltagere. Ved å stole på kvaliteten UiS står for, tar de også en risiko som går på å gi et ansvar videre. Dette ansvaret handler om å selektere ut individene som hovedsakelig kommer til å prege Stavangers fremtid innen byutvikling. Et universitet uten status er som et fjøs uten dyr, lite produktivt og til overs. Derfor mener jeg det er utrolig viktig at alle deler av universitetet som institusjon fungerer optimalt. UiS må derfor ta ansvar for å øke kvaliteten på studiene sine på samme måte som bonden ikke bare må holde fjøset med kuer, men også ta ansvar for dyrestellet, slik at melken oppnår en god nok standard.

Skremmende tall
Det er ingen hemmelighet at mange studenter har grunn til å være misfornøyde med kvaliteten på studiene. At over femti prosent av GLU-studenter (studenter som studerer ved grunnskolelærer-utdanningen, red. anm.) stryker på grunnleggende eksamen, er urovekkende. I skapelsen av en ny generasjon trenger vi forelesere som samsvarer med samfunnets utvikling. Institusjonene som sakker ned disse endringene må kunne være mer innovative og finne en måte å endre seg i takt med samfunnet på. «Kristin Halvorsen, hadde du lagt fremtiden til barna dine i hendene på ufaglærte studenter? Hva gjør Norge i så fall når det er deres tur til å overta din ministerpost?» Også sykepleierutdanningen på UiS har stort forbedringspotensiale med høye strykprosent. Sykepleierstudentene er helse-Norges fremtid, men i Stavanger er det mangelen på godkjente kvalifikasjoner som ser ut til å bli avgjørende. Selvfølgelig er det vanskelig å gjøre noe med et problem som ingen vil ha ansvaret for. Jeg mener at mye av problemet går på ansvarsfraskrivelsen som skjer på alle nivåer. Studentene roper etter hjelp, og føler seg som forsøkskaniner, mens studieledelsen gjemmer seg bak lange tradisjoner i utdanningen med forsvarlige lærerplaner.

Stavanger lever på oljefondets fortjeneste, men er likevel helt avhengig av kunnskapsrike og talentfulle yrkesdeltagere innen alle arbeidsklasser.

Kvalitetssikring
Institusjoner som skole og sykehus skaper grunnlaget for utvikling i praksis, og vi er avhengige av at de følger samtiden for å kunne ta steget videre i nasjonsbyggingen. Jeg setter derfor spørsmålstegn rundt statsbudsjettets plassering av midler til flere studieplasser, og ser på UiS sitt ansvar for kvalitet som viktigste oppgave i deres fremtidsrettede planverk. Det hviler store ansvarsområder på UiS-studentene, og samfunnets forventninger til dem er skyhøye. Stavanger lever på oljefondets fortjeneste, men er likevel helt avhengig av kunnskapsrike og talentfulle yrkesdeltagere innen alle arbeidsklasser. Jeg mener derfor at det er opp til universitetet å opprettholde og skape en arena som kan gi grunnlaget for disse ressursene som både Stavanger og nasjonen baserer seg på.

 

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Please enter your comment!
Please enter your name here