SiS’ bursdagskonsert med bismak

0

Datarock i bar overkropp, Karpe Diem og mye venting preget konserthuset når Studentsamskipnaden i Stavanger feiret 40 år. Var konserten den spektakulære helaftenen SIS hadde lovet den skulle bli? 


Av: Andreas Amdal Østrem (tekst) og Magnus Gjertsen (foto) 

La oss ta det helt fra kveldens start. Ting virket lovende. Inne i konserthuset krydde det av unge studenter som laget bra liv og stemning lenge før første noten av konserten ble spilt. Datarock ankom på tiden og leverte en konsert med sjel og hjerte. De hoiet og skrek, hev av seg på overkroppen, og hadde det gøy med de ca 2000 studentene som hadde tatt turen inn til konserthuset denne tirsdag kvelden.

De ville ha mer, og det fikk de.

Ikke alle låtene satt slik Datarock sikkert selv skulle ønske, men hittene deres ”California”, ”Fa-fa-fa” og ”Give it up” fikk studentene med på den bergenske stemningen. Høydepunktet kom mot konsertens slutt da de danset sammen med publikum til låten ”The time of my life”. Her tok saxofonist Ketil Mosnes en drøy saxofon-solo som gav sterk mersmak. De ville ha mer, og det fikk de. Datarock kjørte på med ett par ekstra låter, og sørget for å holde liv i salen. Det skulle faktisk bli ganske så viktig.

For etter Datarock kom ventingen, og etter ventingen kom ventingen, og etter ventingen kom mer venting. Du skjønner tegningen. Datarock hadde spillt i litt over en time, og sørget for at studentene var på tå hev klar til Karpe Diems éntre. Slik ble det derimot ikke.

Studentene ventet og ventet,  men lite skjedde.  Scenelerretet var trukket for, og bakgrunnsmusikken kombinert med drikke var faktoren som gjorde at studentene holdt ut.  Det gikk over en og halv time fra Datarock forlot scenen til Karpe Diem kjørte første låt, og da var mye av skaden gjort. I ettertid har SmiS fått opplyst at grunnen til forsinkelsen var et lydbord som ikke fungerte,  men denne opplysningen ble aldri gitt til studentene som stod og ventet på Karpe Diem. Litt synd, egentlig, for det førte til at mange gikk.

Hip Hop-Norges svar på Northug.

Til slutt kom uansett Karpe Diem, og da ble det bedre liv igjen. De fikk publikum med seg igjen, og kjørte det kjente Karpe-løpet, som vi i løpet av 12 år har lært oss å elske/hate. De er ironisk arrogante, men på en sjarmerende måte. Hip Hop-Norges svar på Northug. Karpes høydepunkt ble den helt ”nye” låten de hadde komponert for anledningen kalt ”Jeg er fra Stavanger, ikke tro du er noe”.

Likevel var det tydelig at ikke stemningen var helt der den kunne ha vært uten de tekniske problemene.  Karpe Diem kan ikke klandres for dette, heller ikke SiS, men faktumet er at det som skulle bli en spektakulær feiring etterhvert ble mer som hangoveren dagen derpå.

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Please enter your comment!
Please enter your name here