John Olav og Gjengen på ustabil grunn


0

John Olav Nilsen og gjengen hans holdt en storslått konsert med god stemning på Folken torsdag den 18. oktober, til tross for mye venting, et elendig oppvarmingsband og få av de gamle slagerne.

 

Av: Silje Foss Langeland (tekst) og Lars Kristian Aalgaard (foto)

Hvem: John Olav Nilsen & Gjengen
Hvor: Folken
Når:  Torsdag 18. oktober

Etter at det fantastiske kjedelige oppvarmingsbandet Love Dance takket for seg, og publikum takket for at de gikk, ble stemningen i lokalet av det gode slaget. Nå skulle endelig publikum høre og se det de kom for, nemlig John Olav Nilsen og Gjengen. De trodde feil. For bandet tok seg overdrevent god tid før de kom ut på scenen, noe som resulterte i at alle i publikum rakk å kjøpe seg minst en ekstra øl som de fikk slurpet i seg før det skjedde noe. Det var nesten sånn at undertegnede begynte å savne Love Dance litt. Nei da, det gjorde jeg faktisk ikke.

Etter mye om og men, og med et publikum som hadde hatt litt for god tid til å drikke, kom plutselig John Olav Nilsen og Gjengen hoppende ut på scenen. De startet showet med «Nesten som eg lever» til publikums store glede, men det var da bandet dro i gang  «Virvelvind» at det virkelig tok av. Da forvandlet publikum seg fra en blanding totalt ulike mennesker, til en samlet gjeng som hoppet og sang sammen i takt til musikken. Gulvet på Folken var på bristepunktet til å gi etter, og det er faktisk ikke en overdrivelse. Med andre ord var stemningen på topp.

En stund inn i konserten utførte John Olav sin vanlige hilserunde. Han presenterte både seg selv, gjengen sin og oss som publikummere. Det var nok sikkert i tilfelle noen skulle være i tvil om hvem som var hvem. Deretter var han faktisk så høflig at han spurte publikum hva de ville høre. Det gikk jo selvfølgelig ikke så bra fordi alle hadde munnen full av øl, så John Olav kjørte sitt eget løp med sangen «Ikkje fåkk med kjærligheten.» Nok en gang hadde publikum hæla i taket, og hoppet rundt som små barn i en godteributikk.

Til tross for varmen, John Olav presterte av ypperlig klasse vokalmessig.

Deretter kom en lang perlerad av sanger fra bandets omfangsrike katalog og energien på scenen stod i taket. Bergenserene sparte ikke på noe, de gav virkelig alt. Man kunne nesten lukte svetten fra dem, og frontfigur Nilsen tørket seg opptil flere ganger med et hendig plassert håndkle. For det var fryktelig varmt inne på Folken, og til tider så det ut som at publikum dusjet seg i øl. Til tross for varmen, John Olav presterte av ypperlig klasse vokalmessig.

Etter å ha holdt showet gående i gode 50 minutter, takket bandet for seg og gikk av scenen. Publikum ble selvfølgelig svært misfornøyde, og ville ha mer. Selvfølgelig var ikke dette slutten, det er det jo aldri. John Olav og Gjengen kom tilbake på scenen etter en liten pust i bakken, og kjørte i gang en akustisk versjon av «Diamanter og kirsebær». Dette resulterte i at jeg ble rimelig forelsket i John Olav, men jeg var sikkert ikke den eneste. Deretter kom det to sanger til som hele publikum skrek med til, nemlig «Ti ganger tusen» og «Hull i himmelen». Det var på grunn av disse tre siste sangene at konserten i mine ører ble så bra som den ble. Det ble ville tilstander på gulvet. Folk stod og svaiet mens de hoppet, klappet og sang. Alt på en gang. Nok en gang var jeg redd for å falle gjennom gulvet.

Det ble altså en svært treg start med heller lav stemning da Love Dance spilte. Men kvelden ble bare bedre og bedre, og John Olav Nilsen og Gjengen forlot scenen for andre gang med et godt fornøyd publikum i ryggen. Om dette var bevisst fra John Olav Nilsen og Gjengen sin side vet jeg ikke, men Love Dance la i alle fall ikke listen særlig høyt.

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Please enter your comment!
Please enter your name here