En ukjent klassiker

0

I 1980 kom den ukjente kanadiske filmen  «The Changeling» ut. 30 år senere er det fortsatt en av verdens skumleste filmer. 


Film: The Changeling
Regi: Peter Medak
År: 1980

Av: Remi Sørdal (tekst)

Jeg kan fortsatt mimre tilbake til mine yngre dager. Dagene hvor jeg stakk innom «Filmspesialisten», en utleiesjappe i D.T (downtown) Haugesund. Under trappa i kjelleretasjen bak et forheng var alle skrekkfilmene plassert. Det høres kanskje ut som favorittlokasjonen til de gamle grisene på jakt etter porno. Men nei, her var skrekkens herligheter plassert.

Det virket nesten som om sjappeinnehaverens intensjon var å skape en mystisk og klaustrofobisk opplevelse når du skulle velge skrekkfilm. Man fikk følelsen av at der var ulovlig å gå inn dit og kikke på skrekkfilmene. Jeg var tross alt tolv, og det var enda en del år til jeg på lovlig vis kunne se filmene.  Men til gjengjeld begynte min fasinasjon for skrekkfilm med den mystiske hulen bak trappa i kjelleretasjen.

I det jeg så coveret på The Changeling», traff en vemmelig følelse. Det er surrealistisk å tenke på nå. Jeg ble skremt, men samtidig nysgjerrig.  Coveret lyste «VERDENS SKUMLESTE FILM EVER» lang vei. Og selv 30 år etter, holder den fortsatt på lovnaden.

«The Changeling» er klassisk horror. John Russel er en sørgende far og ektemann som trenger ro og fred. Han ønsker å skrive og komponere musikk, og bestemmer seg for å leie et gigantisk herskapshus. Russel slår seg sammen med Claire for å undersøke husets historie. Fint det. Helt til det viser seg at han ikke er alene. Onde ånder hersker i huset.

Det er sjelden vare at det dukker opp en film som virkelig jobber med å skremme publikum. I motsetning får du heller et typisk scenario der en jente bøyer seg ned for å plukke opp en pære. I det hun reiser seg opp med pæra i hånden, står mordermann med strikkegenser på hodet og en miksmaster i hånden. Du hopper ut av setet, ler litt og innser at det var forutsigbart og like originalt som en MacBook Pro. Du blir skremt, men på en billig måte.

”Magdalena? E det St.Hans allerede?”


Ja, det er sjelden vare at du får en film
som bevisst bygger opp stemningen med intens atmosfære. En intens atmosfære som holder rumpemassen på tuppen av godstolen hele spilletiden. «The Changeling» manipulerer ikke publikum med «jump scares» og enkle skumle pianotoner. Hovedkarakter John Russel er ikke som alle andre grøsserkarakterer. Han nekter å la seg stoppe. Han er ikke en kjip liten dust som hyler og skriker. Han vil ha livet sitt tilbake, og gjør alt for å oppnå ønsket sitt.

Det er lite kult å røpe alt. Derfor holder vi det enkelt: denne må sees og oppleves. Selv i voksen alder gir denne filmen meg frysninger. Mer frysninger enn disse såkalte filmene som skal være de skumleste noensinne. De såkalte «supergrøsserne» gir skuffende resultater, og baserer seg på en gammel og rutinert oppskrift Hollywood har konstruert. Grøsserne som bryter med rutinen sjokkerer mest. Og «The Changeling» er et prakteksempel.

 

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Please enter your comment!
Please enter your name here