Det glade singelliv

0



Av: Pernille S. Thomsen (tekst)

For noen uker siden gikk jeg på en liten singelsmell. Jeg fikk plutselig for meg at det var sosialt uakseptabelt å være singel over lengre tid når man nærmer seg midten av tjueåra. Dette måtte jo gjøres noe med. Mens jeg sitter alene og skratter av alskens internett-idioti, befinner andre på min alder seg i armkroken til sin kjære etter de har lagd en romantisk middag sammen og prater om fremtiden. Det er vel sånn det skal være, tenkte jeg med et lite spørsmålstegn bak.

Jeg prøvde å smile mer, være ekstremt positiv og se på alle som en eventuell armkrok-kandidat, men ingenting fungerte. Plutselig gikk det opp for meg – jeg liker jo å være singel. Det var som om hjernen min tok en midlertidig permisjon i noen uker og jeg ble geleida inn i en verden jeg ikke hørte hjemme i. Alvorlig talt, armkrok? Nei takk. Jeg har puter som fungerer bedre.

Om du er i humør for en omsorgsfull mann kan man vindushoppe litt blant sykepleiestudentene.

Jeg fikk rett og slett en aha-opplevelse og det var som om et tivoli ble skrudd på oppi hodet mitt. Alt det positive med å være singel flakka foran øya mine. Flørte med en fremmed? Go for it. Spise lapskaus rett fra kjelen? Kjør på. Komme hjem dritings klokka seks en søndagsmorgen? Ikke noe å diskutere. Du behøver ikke si fra til noen når du kommer hjem eller hvor du skal. Det er ingen som klager over rotet du sprenger utover hybelen din og oppvasken kan stå så lenge du selv måtte ønske. Det er ikke noe mas, ikke noe snorking og du kan være så ekkel du bare vil, det er ingen som ser det uansett. Du kan óg være så egoistisk du bare vil, du har fullstendig frihet.

Om det er en tid for å være singel, så er det nå når du er student. Hva du gjør utenfor studietiden er fullstendig opp til deg selv og du har utallige muligheter til å møte folk i alle former og fasonger. Om du er i humør for en omsorgsfull mann kan man vindushoppe litt blant sykepleiestudentene, liker du smartinger kan du ta turen bort til petroleum og hvis du foretrekker noen med felles interesser er det bare scanne forelesningssalen du befinner deg i.

Misforstå meg rett her, blir man forelska så blir man forelska, det skal man ikke kimse av. Men jeg har i hvert fall bedre ting fóre enn å fungere som en menneskelig kosebamse, så med mindre jeg legger på meg hundre kilo og begynner å gro pels foretrekker jeg ikke å bli behandlet som en heller. Du har resten av livet til å være etablert og fornuftig på, det er nå det er tid for uforpliktende moro og fullstendig frihet.

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Please enter your comment!
Please enter your name here