– Jeg hater City

0

Plutselig sank forspranget. Nå er det den lyseblå delen av Manchester som får sole seg i glansen. Enn så lenge det varer.

Av: Hein Georg Haram (SmiS-journalist & United-fan)

SPALTISTEN: Hein Georg Haram er SmiS-journalist, journaliststudent og United-fan

Roberto Mancini og hans lyseblå disipler senket Manchester United hjemme på Etihad mandag. Selv den bitreste United-supporten kan vedkjenne seg at resultatet var fortjent. Sir Alex Ferguson brukte en feig tilnærming til kampen og kjørte en typisk borteformasjon, slik han brukte i 2010/2011-sesongen hvor de røde knapt vant borte.

Da var resultatet uunngåelig. Uansett hvor mange versjoner man har av Ji-Sung Park, er det flatt umulig å motstå den offensive kraften til de bråkete naboene.

De bråkete naboene begynner derimot å bli en del av Manchester-fotballen slik vi kjenner den. Suksess er da stikkordet. Og da er det kanskje like greit med to lag i samme fotballhovedstad som kjemper om trofeer. Eller ikke.

Skotten kommer til å sitte på Old Trafford til han går i ett med managerstolen.

Er det noe den innbitte United-supporter i meg hater, er det Manchester City. Liverpool, Arsenal og Chelsea. Jeg tar gjerne et tap mot dem hver lørdag, så lenge City taper. Helst hjemme. Men det skjer jo aldri lenger.

Carlos Tevez. Det er skjebnens ironi at denne idioten av en golfspiller skal komme tilbake å hjelpe City til gull. Det første siden det glade 60-tallet.

Og så har vi denne sjeiken på toppen. Han spyr så mange penger ut i dette triste laget uten historie, at man skulle tro mannen var stokk dum. Roman Abramovitsj så da i hvert fall et potensiale i laget fra London og dens historie. Et sikrere kort å sette pengene sine på var nok de mørkeblå. Jeg ser egentlig for meg sjeiken sitte langt borti Abu-Dhabi i sanden der borte og spille Football Manager 2012 for å drive sin kjøpegale lyst videre. Slik vitner om null fotballforståelse.

Dette er jo en betydelig overdrivelse, men akk så herlig å få ut litt frustrasjon.

Likevel er det ikke å unngå at mannen som styrer den lyseblå skuta er ganske dyktig. Roberto Mancini innehar kanskje verdens mest sjarmerende og irriterende italiensk-engelsk-aksent, men mannen er flink. Og hvis han faktisk skulle slå Sir Alex Ferguson i ”mindgames” da det er gjennomgått 38 kamper, kan det være på plass med en liten hyllest. Selv fra en City-hater.

Hvis Manchester City vinner Premier League 2012, kan jeg se for meg at Sir Alex Ferguson aldri vil gi plassen sin videre. Skotten kommer til å sitte på Old Trafford til han går i ett med managerstolen.

”It is finish”. Langt ifra. Nå er det to kamper igjen. På tide å vise muskler. Hvis United går på en smell igjen mot kanskje Swansea (hjemme) eller Sunderland (borte), har de bare seg selv å takke. Og da er det fortjent at gullet går til den lyseblå delen. Uff, jeg trodde aldri jeg skulle si det.

Har du noe du ønsker fokus på i neste ukes spalte? Send meg en mail på heinferk@gmail.com eller skriv i kommentarfeltet.

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Please enter your comment!
Please enter your name here