Bildespesial: Jagged Vision

0

Tøffe typer, tøff musikk. 15. mars var Jagged Vision med på å åpne årets UGÅ-festival. Til sommeren reiser de til USA for å spille inn sin første plate.

Tekst: Ivar Vasstveit – Bildeserie: Alexander Solheim

Foto: Alexander Solheim
Bildene er beskyttet av åndsverksloven og kan ikke benyttes uten tillatelse fra fotograf.

‒ De kan forvente seg et slag i trynet, sa gitarist Andreas Seglem før UGÅ-konserten. Vokalist Ole Urke Wik hadde en litt mer «Power power»-aktig tilnærming.

‒ Det blir catchy rock og god stemning. Rosenrot-’n’roll. Nei! Reinrot heter det. Reinrot-rock’n’roll. Så kan de ta det med seg hjem å koke te på det. Resten av bandet var ikke imponerte av Urke Wik.

‒ Jævla hippie!

Lokal åpning
Med 60 prosent Hommersåk, 20 prosent Kvernevik og 20 prosent Eigersund, er Jagged Vision et av navnene som skal være med å åpne studentfestivalen UGÅ. 15. mars spilte bandet live i Grottene på Folken som en del av «Lokalbandaften», sammen med blant annet Slim B & Horvei The Greatness, Half A King og Postwerk. Til sommeren reiser Jagged-gutta til USA for å spille inn sin første full-lengder i Jam Room Studios hos Kylesa-gitarist og vokalist Phillip Cope, og når de først er på andre siden av dammen blir det forhåpentligvis et par konserter der også.

‒ Det er live vi gjør det vi kan. Å spille konserter er det som er kjekt for alle band, sier bandets andre gitarist Daniel Vier.

‒ Vi vil spille så mye som mulig.

Sjangerhelvete
Ti million dollar-spørsmålet er like vanskelig som det er enkelt.

– Hvilken type musikk er det egentlig Jagged Vision lager?

Samtlige frammøtte bandmedlemmer rundt bordet innerst i det mørkeste hjørnet på utestedet Martinique kommer med sine kvalifiserte forslag. Urke Wik er førstemann til å ta ordet. Han drar litt på det.

‒ Helvete! Det er en slags crossover. Vi spiller vel metal slash stoner slash hardcore, sier han.

Bare hundre meter lenger opp i gata ligger den lett gjenkjennelige røde St. Petri-kirka, men gutta går ikke av vegen for litt frisk hverdagsblasfemi. Bassist Mats Lea Risvik er ganske enig med vokalisten, men ikke helt.

‒ Jeg får ikke helt hardcorefølelsen! Nei, jeg vet ikke helt. Det er mer rock’n’roll med en feel av metal.

Det er ikke bare enkelt å skulle beskrive sin egen musikk, spesielt ikke ved hjelp av begrensende sjangernavn.

‒ Metalinspirert stonerhardcore. Går det an å si?, spør Seglem forsiktig.

‒ Men det er jo ikke helt det heller! Vi har liksom harde metalpartier, og så har vi groovy og catchyriff, skyter Vier inn.

‒ Folk får bedømme selv!

Jagged Vision fungerer i følge seg selv som et demokrati. Alle får i hvert fall komme med sine meninger, selv om de ikke helt klarer å samle seg om et minste felles multiplum. Imidlertid er de enige om en ting.

‒ Musikken vår er jo litt bråkete i hvert fall, man kommer ikke utenom det, sier vokalist Urke Wik.

Akkurat den påstanden møter ikke motstand fra de andre rundt bordet.

Ugå-åpning
Det er ikke uten grunn Jagged Vision var blant bandene UGÅ-styret hadde valgt ut til å skyte startskuddet for festivalen. PR- og arrangementsansvarlig for UGÅ 2012, Christopher Wahl, har latt seg imponere.

‒ Jeg var aldri i tvil om at jeg ville prøve å få disse gutta med på åpningen. Jagged Vision er et band jeg har fulgt en stund, og jeg har virkelig troa på at de er et av de neste store hardcorebanda som går i Purified In Blood og Kvelertaks fotspor og blir landskjente, sier han.

I fjor var det Bjarne Brøndbo og DDE som åpnet UGÅ-ballet med 1500 publikummere. I år ble det altså lokale band, med føttene godt plantet i en rik fora av sjangre og lydbilder. Et kvantesprang til siden fra fjorårets «tjo-og-hei-fest», både musikalsk og konseptmessig.

Skryt fra flere kanter
Det er ikke bare UGÅ-Wahl som har fått øynene opp for Jagged Vision. «Ut av intet» (eller egentlig Hommersåk/Stavanger) kom plutselig Jagged Vision med debut-EP. Flasket opp på Kvelertak og Puri!ed In Blood, inspirert av stoner-rock og 90-talls hardcore, og med en ungdommelig villskap som vi elsker.

«Vi» er NRK P3-programmet «Pyro», og forfatter av lovordene er programleder Totto Mjelde. Han refererer til Jagged Visions selvtitulerte EP, og med den kom bandet med på liste over 2011s mest lovende band. Og det stopper ikke der.

‒ Jeg møtte Daniel (gitarist Vier, journ. anm.) da han var med Kvelertak, oss og Converge på turné. Han fortalte meg at han var med i et band, og sendte meg en link til musikken sin. Jeg syntes det låt fantastisk bra. Jeg gleder meg til å høre mer, forteller Phillip Cope fra Kylesa, som tidligere i år blant annet spilte på Folken.

Så kult syntes han Jagged Vision var, at han gikk med på å produsere deres neste plate i studioet sitt i USA. Tidligere har han blant annet produsert plater for band som Baroness og Black Tusk, begge ukjente navn for den vanlige mannen i gata, men etablerte navn innen metalsjangeren.

‒ Skriv at Daniel og Phillip er bestevenner, og vokste opp sammen, sier vokalist Urke Wik tørt og ler.

For ordens skyld; det gjorde de ikke. Aldersforskjell og geogra5 (det er langt fra Hommersåk til Savannah), satte en e!ektiv stopper for påstandens levedyktighet.

Forbruksjorda
Plata som altså skal spilles inn til sommeren har fått navnet «Harvest Earth». Tittel, cover, tekster og booklet. Det meste er klart, eller i hvert fall tilnærmet klart, til sommerens USA-tur. Kylesa-Cope gleder seg til å spille inn plate med nordmennene.

‒ Jeg forventer at de kommer til å jobbe hardt, men da vil nok også resultatet bli bra. Det er utrolig tøft at de kommer helt fra Norge for å spille inn plate hos oss, sier han.

Platetittelen spiller på bandets syn på samfunnets utvikling i 2012.

‒ Jeg skriver om hvordan jeg ser for meg verden. Det handler om hvordan vi mennesker rett og slett høster jorda. Planeten vår har dessverre blitt til en forbruksvare, som kan gå tom, sier Urke Wik engasjert.

Tekstene hans handler ofte om empati, og i forlengelsen av det, apati. Urke Wik er litt oppgitt over tilstanden blant dagens ungdom.

‒ Jeg spår at om ti år lever vi i et mye kaldere samfunn enn vi gjør i dag, fordi internett ikke er ekte, forteller han.

Urke Wik er redd mye av forståelsen for og empatien vi får for andre mennesker ved hjelp av mellommenneskelig nærhet forsvinner, fordi så mye av kommunikasjonen blant ungdom i dag går via sosiale medier.

‒ Vi samhandler ikke med mennesker som vi gjorde før.

Respekt for alle
Bandet forteller om bakgrunnen deres fra hardcoremiljøet rundt «Møllå» i Sandnes tidlig på 2000-tallet, hvor gulvet var skjevt og Puri5ed In Blood spilte konsert hver helg. Selv om hardcorestilen var tilstede, var den ikke enerådende. Alle var velkomne.

‒ Vi er vokst opp i et miljø hvor det ble satt fokus på rettferdighet, ikke bare blant mennesker, men også blant dyr. Og miljøet. Det er viktig med en bærekraftig framtid. Det er viktig å respektere alt liv, sier vokalisten.

Og samfunnsengasjementet stopper ikke der. Fem av seks bandmedlemmer er vegetarianere og/eller veganere.

‒ Det handler om å respektere alle levende vesen, sier Lea Risvik.

Gitarist Seglem er minoriteten i bandet, den eneste som spiser kjøtt. Men de resterende bandmedlemmene forsikrer om at han tross det er en okay type.

‒ Alle føler lidelse, men det er kun vi mennesker som kan si hva vi føler på en fornuftig måte, sier Urke Wik.

Omreisende musikanter
Etter plateinnspillingen blir det turné igjen. Om det blir i sommer er foreløpig ikke helt avklart enda, men det blir de5nitivt i høst. Norge og Europa. Turnékabalen er ikke ferdigpuslet, men samtlige bandmedlemmer er begeistret for livet på landevegen.

‒ Turnélivet er hardt, men kjekt. Det kan være litt stress å sitte med fem svette gutter i en van, men samtidig er det det beste livet som er, sier Vier.

Tidligere har de vært på hjul både i Europa og i USA.

‒ Vi har to regler på turné, forteller bassist Lea Risvik ivrig.

‒ Den som kjører bestemmer musikken, og den som er «shotgun»
(passasjer foran i bilen, journ. anm.) må holde seg våken. I baksetet er det anarki!

SAKEN KAN OGSÅ LESES I SMIS 5-2012:

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Please enter your comment!
Please enter your name here