”The Villans” på gyngende grunn

0

Balløya-spaltist Hein Georg Haram mener det er rart at Emile Heskey enda får «laffe rundt og sparke en ball».

Av: Hein Georg Haram (SmiS-journalist, United-fan og Balløya-spaltist)

Hvordan kan det ha seg at den største triumfen for Aston Villa kom en sen maikveld i 1982 da de ”knuste” Tyskland sin største fotballstolthet, Bayern Munchen, 1-0 i Europacup-finalen i Rotterdam? Jeg mener ærlig talt de fortjener bedre og at triumfene bør komme på løpende bånd. Det er dessverre ikke enkelt da laget er i total oppløsning og knapt kan se over midten i Premier League.

Undertegnende ser bort i fra Manchester og Liverpool og setter kursen mot Birmingham, og deres største lag Aston Villa. Ja, for det er tilfellet for øyeblikket. Aston Villa er kanskje størst, men rivalene Birmingham kan komme bakfra når som helst å overta tronen. Det ser vanskelig ut på papiret da de ligger i den nest øverste divisjonen. Alt er derimot mulig, og det skulle ikke forundre meg om det skjer om et par år.

Historien lyver derimot ikke. Aston Villa er en av de eldste klubbene i England, og en av de klubbene med mest suksess, sånn sølvtøymessig. Villa har vunnet den nest øverste divisjonen hele sju ganger. De har også vunnet FA Cupen sju ganger. Og selvsagt Europacupen som tidligere nevnt. Dette er alt annet enn skuffende, men en klubb kan derimot ikke hvile på sine dyrebare laurbær og lene seg på historien. (Jeg bare må, Liverpool. Host, hark). Lite tyder egentlig på at Aston Villa er interessert i å begi seg ut på noen større eventyr enn 15. plassen de har i skrivende stund.

Første tabbe for året? Ansette Alex McLeish. For det første henter de ham fra Birmingham etter nedrykket. Det var tabbe nummer en. Etter et nedrykk, liksom. Logikken er fraværende. Tabbe nummer to var faktisk å HENTE ham fra Birmingham. For de som er veldig gira på å gå i graven med visshet om hva rivaliseringen mellom Birmingham og Aston Villa faktisk går ut på, skal jeg gi deg en pekepinn. Tenk deg at Adolf Hitler ble hentet til Østerrike som statsminister eller whatever etter hans opphold som nazi-leder for Tyskland. Altså, dersom han hadde overlevd. Hvis du ikke skjønner sammenligningen hører det til historien at Hitler innvaderte Østerrike med sitt nazi-Tyskland og bedrev faenskap. Hvorfor skulle Østerrike hente ham som statsminister da? Ja, jeg vet. Hvis sammenligningen og undertegnedes svake formidlingsevne i denne sammenhengen ikke fikk deg til å fatte poenget, har du min ytterste sympati. Dersom du ”tog ann”, takk, da er jeg ikke helt på viddene. Kanskje.

Vi går videre. Det har vært mange greie fotballspillere som har spilt for Villa opp igjennom årene. Peter Schmeichel, Darren Bent, Emile Heskey (!) og Ashley Young for å nevne noen. Men, la oss holde oss til Emile Heskey. Hvordan denne mannen fremdeles kan laffe rundt og sparke en ball er, for å bruke et fantastisk, engelsk uttrykk, ”beyond me”. McLeish, mannen er da ikke noen ving. Han er en spiss. EN SPISS! Gi fred nå. Bruk Heskey rett eller ikke bruk han i det hele tatt. Noe sier meg at mannen ikke hadde scoret for et Conference-lag en gang. Jeg mener, kom igjen da! Han er jo en tanks og sikkert grei å ha i lufta, men å score og i det hele tatt se ut som han har noe på en fotballbane å gjøre? Svaret er et bastant nei. Åh, det gjorde godt å få det ut.

Det er ikke å stikke under en stol at laget ikke mangler gode spillere. Shay Given, som etter min mening er en av de beste keeperne i ligaen når han har dagen og ikke minst er skadefri. Richard Dunne, en forsvarsbauta, som bortsett fra at han scorer selvmål, kan brukes til å gjøre litt av grovarbeidet bak. I midten finner vi også flust av godkjent materiale. Marc Albrighton, et talent av de sjeldne,  Charles N’Zogbia som bortsett fra når han er opptatt med å jukse til seg disse førerkortene sine, kan briljere på kant. Fremme finner vi jo den notoriske måljegeren og dyre Darren Bent som bør score mer enn han gjør for øyeblikket. Her finner vi også den tekniske driblefanten Gabriel Agbonlahor. Har han dagen han også, kan det bli mål. Noen, i hvert fall.

Jeg sier som en vanlig Liverpool-fan ville sagt: ”Bare et par år til nå, bare et par år!”.

Det er ikke her hele problemet ligger. Derfor kan ikke bare Aston Villa legge seg ned å dø. Med mannskapet de har skal jo i grunnen en syvende plass være mulig.

Noe sier meg derimot at McLeish mangler det vi kaller fotballforståelse når han sender ut på det ene urutinerte Villa-laget etter det andre. (Heskey teller vi ikke med som rutinert en gang). Likevel har laget en mengde gode talentfulle spillere som bare venter på å blomstre ut i fullt liv.

Jeg sier som en vanlig Liverpool-fan ville sagt: ”Bare et par år til nå, bare et par år!”. I Aston Villas tilfelle kan man faktisk tillate seg å bruke dette tynne, men dog solide argumentet. Trikset er å ikke vente for lenge, for da kan det være for sent, og man kan ha mistet et forsprang til de svakere lagene som man kan prise seg heldig for at man har i utgangspunktet, og skipet kan synke. Heldigvis finnes Birmingham. Laget som holdt Chelsea til 1-1 på Stamford Bridge på lørdag. Fotballfremtiden i byen Birmingham bør være lys, enn så lenge.

Har du noe du ønsker fokus på i neste ukes spalte? Send meg en mail på heinferk@gmail.com eller skriv i kommentarfeltet.

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Please enter your comment!
Please enter your name here