Liverpool Football Club

0

Ok. Slutt nå Liverpool. La de store lagene få leke seg litt. Jeg begynner å frykte dere litt nå. Nei, hva er det jeg sier? Hvordan kan man frykte dere?

Av: Hein Georg Haram (SmiS-journalist & United-fan)

Dere er litt som Viking, og har samme funksjon i ligaen. Et lag som soler seg i glansen over støvgammel fortid hvor dere vant en del, men nå bare fungerer som et irritasjonsobjekt i det store selskap. Dere satser like stort, og taper uendelig mye. Og når det en gang går deres vei, er dere først med å reklamere dere som tidenes lag og gni det inn i motstanderes fjes.

Nåvel, kanskje det er den bitre ettersmaken som kommer etter lørdagen hvor Liverpool så ganske greit slo mitt elskede Manchester United 2-1 på Anfield. Det var ikke fortjent, det kan vi alle være enige om, kan vi ikke? Det som derimot er faktum er at Liverpool vant. Okei, ferdig med det. La meg også stadfeste at dette ikke er noe sleivspark mot Liverpool som klubb, eller Viking for den del når jeg sammenligner disse. Dette er bare en ytterst ærlig observasjon som trenger å komme frem. Timingen er for øvrig ganske så perfekt. Jada, det går vel greit for Liverpool nå. Suksess i cup, og da er det vel ikke så viktig hvordan det går i ligaen. Det har vi jo sett veldig mange eksempler på til nå i årets sesong. Det sviende nederlaget på Rebook for eksempel.

Kenny Dalglish. Jeg ser for meg mannen fråtse i glede over å endelig få vende tilbake som manager for Liverpool og ta over etter den ganske så tragikomiske Roy Hodgson. Det så bra ut en periode, men mannen er faktisk ikke en mann for fremtiden. Eller er han egentlig det? Han passer jo perfekt for Liverpool. Hadde sine glansdager på 80-tallet. Jeg ser hvorfor valget falt på denne mannen.

En Liverpool-seier mot selveste åndseliten er som en fantastisk og vellykket kveld på byen. Det gjør godt der og da, men elendigheten, kvalmen og angsten kommer og tar deg igjen.

”Den fremste salgseksporten”, Andy Carroll. Vel, spalteplass er unødvendig. Ingenting kan rettferdiggjøre denne mannen. Neste.

Craig Bellamy. Ja, mannen kan da svinge en golfkølle, men det er vel det eneste store kvalitetsstempelet mannen besitter. Han kan også score mål, når han selv gidder. Og det er ikke for ofte. Resten av tiden bruker han til å banne og skrike, krangle med spillere og trenere og generelt virker veldig ubehagelig overfor klubbens store talenter, og derfor et dårlig forbilde.

Steven Gerrard. ”Captain Fantastic”. Han er ganske fantastisk til å bli skadet i hvert fall. La oss gå videre.

Jeg har ingenting til overs for Manchester City, så takk Liverpool! Takk for at dere greide å jekke ned de lyseblå og sende dem ut av en cup til som det var mulig for dem å vinne. Selv om Liverpool ikke er brukbare i ligaen, kan de jammen meg bite i fra seg i cupene. Kudos.

For å lette på blodtrykket til studenter som er Liverpool-fans og som i dette øyeblikk er klar for å kjeppjage meg ut av campus med høygafler og fakler, finnes det likevel en del positivt som er verdt å merke seg på Merseyside. Filosofien med unge spillere er beundringsverdig og noe jeg omfavner, for det minner meg om de røde fra Manchester. Det som Liverpool derimot ikke har skjønt er at det kreves kvalitet fra før for å få til et slikt prosjekt, og ikke slike stallfyll som Charlie Adam og Andy Carroll. Flere, skadefrie versjoner av Steven Gerrard, så er man godt på vei. Kanskje. Likevel, dette kan fort bli noe om noen år. Heldigvis er klubben vant med å vente. La oss bare håpe et trofe er innen rekkevidde denne sesongen, slik at tørsten blir slukket enn så lenge.

En grei forsvarsrekke er også noe jeg liker med de røde. Daniel Agger, tanksen i midtforsvaret for eksempel er det nærmeste man kommer Nemanja Vidic i årets Premier League. God på hodet, robust, sterk og faktisk bedre til å skyte enn serberen. Jose Enrique er også en stabil venstreback som jeg, til tross for noe kritisisme, har veldig sansen for. Mannen har ikke spilt seg vekk etter overgangen fra Newcastle. Helt bakerst har laget Premier Leagues beste keeper i Pepe Reina.

Men hva hjelper det når man skal prestere jevnt over en hel sesong? Og faktisk klare å komme blant de topp fem. En god kamp fra eller til er bare tull. Det må presteres i hver eneste kamp. For husk dette, Liverpool-fans. En Liverpool-seier mot selveste åndseliten er som en fantastisk og vellykket kveld på byen. Det gjør godt der og da, men elendigheten, kvalmen og angsten kommer og tar deg igjen. Som oftest dagen derpå.

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Please enter your comment!
Please enter your name here