Atomkrise avverget

0

Film: Mission: Impossible – Ghost Protocol
Regi: Brad Bird
Skuespillere: Tom Cruise, Jeremy Renner, Simon Pegg, Paula Patton m.fl.
Land/lengde/år: USA/2t. 13min./2011
Anmeldt av: Linn Elise Lende

15 år etter at den første filmen i Mission: Impossible-serien kom ut, og 45 år etter TV-serien den var basert på, er Tom Cruise er tilbake som superagenten Ethan Hunt i nok en heseblesende actionfilm. Handlingen innledes med at en agent blir jaget, skutt og drept, og frastjålet en mappe som inneholder koder for oppskyting av russiske atomvåpen. Vi blir deretter vitner til at Hunt rømmer fra et russisk fengsel på et voldelig og bråkete, men også elegant vis. Rømningen blir muliggjort av to av hans kollegaer fra IMF – Impossible Missions Force – en organisasjon underlagt den amerikanske regjeringen, med tilnærmet umulige oppdrag som hovedbeskjeftigelse.

Agentene stopper ikke engang for å ta seg en burger etter rømningen, før filmens første umulige oppdrag blir introdusert. Og det er i form av utførelsen av dette oppdraget min personlige favorittsekvens av filmen kommer inn: De tre IMF-agentene tar seg inn i selveste Kreml i Moskva, hovedkvarteret til den russiske regjeringen. Måten oppdraget blir utført på er direkte fornøyelig å overvære – fra de fascinerende duppedittene agentene tar til hjelp, til den hårfine timingen og samspillet dem i mellom.

Agentene stopper ikke engang for å ta seg en burger etter rømningen, før filmens første umulige oppdrag blir introdusert.

Idet agentene er i ferd med å forlate Kreml, blir hele bygningen blåst i luften. Hunt kommer til seg selv på sykehus, lagt i håndjern. USAs regjering blir beskyldt for å stå bak eksplosjonen, og forholdet mellom de to supermaktene og atomvåpeninnehaverne USA og Russland er nå kaldere enn under Cuba-krisen. USAs president iverksetter derfor Ghost Protocol for IMF, som innebærer at organisasjonens eksistens fornektes helt. Agentene må nå løse et umulig oppdrag helt uten assistanse fra hovedkvarteret: Hvem stjal atomvåpen-kodene, og hvordan kan vedkommende stanses i tide til å avverge atomkrig?

Agentene som gruppe har en god kjemi, men rollefigurene er hver for seg noe flate. Den ferske feltagenten Benji Dunn (Simon Pegg), som erstatter IMF-agent Luther Stickell (Ving Rhames) fra filmens forløpere, gir oss imidlertid en opptur med sine mange komiske innfall og morsomme replikker.

Filmen har en mer lineær handlingsrekke enn de tidligere i serien. Dette gjør handlingen mer oversiktlig, men det gjør det også lettere å se at manusforfatter har hatt det noe travelt med å runde av storyen. Jeg sitter nærmest igjen med følelsen av at man gikk glipp av noe viktig; i det ene øyeblikket er agentene i ferd med å løse et komplisert oppdrag, i det neste er alt over. Jeg kjøper ikke helt at oppdraget kunne løses kun ved å stoppe den ene atomraketten.

Det er svært få nyskapende elementer i filmen, og den kommer nok ikke til å oppnå klassiker-status. Men den gir oss de viktigste elementene vi forventer av en actionfilm; eksplosjoner, biljakter, heltemodige rollefigurer og så videre. Det konstant høye tempoet og spenningen gav meg følelsen av at jeg var i ferd med å utføre en to timer lang kardiovaskulær treningsøkt. Er du av typen som setter pris på å bli underholdt på denne måten, vil nok en kinodate med Tom Cruise definitivt ikke føles som bortkastet tid.

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Please enter your comment!
Please enter your name here