Slik får studenten boliglån – åtte tips

3

Du ønsker å flytte ut hjemmefra, du vil stå på egne ben og klare deg selv. Du søker selvstendighet og frihet. Du vil kjøpe deg din første bolig. Du finner drømmeleiligheten. Men du er en fattig student med lav inntekt. Hva gjør du?

Av: Tomas Fornes (student ved Handelshøyskolen UiS og kundekonsulent hos DNB)

PENGER: Slike sedler er sjelden vare for en fattig student. Går det allikevel an å få boliglån? Illustrasjonsfoto: Stig-Espen Soleng

Når du drar til banken for å få lån til kjøp av bolig blir du vurdert på tre forskjellige måter. Du er avhengig av å få gode score på alle disse for at banken skal være villig til å gi deg lånet du ønsker. Banken vil vurdere din betalingsevne, betalingsvilje og sikkerhet.

LES OGSÅ: Boliglån for studenter – umulig?

Betalingsevne
Betalingsevne betyr din evne til å tilbakebetale lånet du får i banken. Her vil banken se på din inntekt og ditt forbruksmønster. Her bruker banken SIFO-tallene, gjennomsnittlige standardtall for månedlige kostnader, og trekker disse fra inntekten din. La oss si du tjener 7000 kroner i måneden. SIFO-tallene sier du vil bruke i gjennomsnitt 4000 kroner på utgifter som klær, mobil, transport også videre. Banken legger også inn utgiftene ved lånet gitt en 5 % høyere rente enn i dag. De beregner eksempelvis at disse også vil være på 4000 kroner. Dermed vil banken si at du mangler 1000 kroner i måneden ved en renteøkning og vurdere din betalingsevne som dårlig. Med andre ord må din inntekt kunne betjene lånet også om det kommer en betydelig renteøkning.

SKRIBENTEN: Tomas Fornes er sisteårs økonomistudent ved UiS, kundekonsulent i DnB og økonomiekspert for SmiS.

Betalingsvilje
Betalingsvilje handler om din kontroll over din egen personlig økonomi. Her vil banken se på oppsparte midler i banken, eventuelle fond og aksjer, om du sparer fast i måneden, om BSU-en din er blitt fyllt opp hvert år, om du har betalingsanmerkinger også videre. Banken vil så plassere deg i en risikoklasse fra 1 til 10, hvorav 1 er lavest og 10 høyest.

Sikkerhet
Sikkerhet er hvordan banken kan få igjen pengene sine om du som lånetaker ikke klarer å betale tilbake lånet ditt. Banken tar pant i boligen du kjøper, slik at om du ikke betaler for deg gir dette banken rett til å tvangsselge boligen din for å få tilbake summen som ble lånt deg. I dag kan du kun låne opptil 85 proset av boligens verdi. Dette vil si at de siste 15 prosentene må du selv anskaffe. Grunnen til dette er at bankene ikke skal tape penger på en nedgang i boligprisen om salg av bolig skulle være nødvendig grunnet mislighold. Vil du kjøpe en leilighet til 2,5 millioner kroner, må du altså ha spart opp hele 400 000 kroner.

Løsningen
Vi studenter som ikke har en høy nok inntekt, ikke har nok oppsparte midler trenger en hjelpende hånd. I nesten alle tilfeller vil dette bli våre foreldre. Med foreldre som samskyldnere, altså like ansvarlige for lånet som oss, er det langt lettere å få lån. Om foreldre stiller opp som samskyldnere betyr dette at banken bruker også dine foreldres inntekt som grunnlag for beregning av betalingsevne. Samtidig kan de resterende 15 prosentene av kjøpesummen som behøves i egenkapital dekkes ved at bankens tar noe pant også i foreldrenes bolig. Ofte har våre foreldre betalt ned store deler av sin gjeld i forhold til boligens verdi og kan derfor la banken ta noe pant i boligen uten at dette vil ha noen økonomisk effekt for dem. Ta derfor gjerne med deg foreldrene i prosessen når du skal søke om boliglån – for mange er det (dessverre) den eneste muligheten som finnes.

Jo før du får kontroll på økonomien og begynner å spare, dess tidligere får du realisert boligdrømmen.

Hvem klarer det?
Så hvilke studenter klarer å få boliglån? I teorien hvem som helst som har god nok betalingsevne, betalingsvilje og sikkerhet. I praksis de som har økonomisk godt rustede foreldre eller de som har god og sikker jobb samt oppsparte midler. Tar vi for eksempel en leilighet til en verdi på omtrent 2,5 millioner bør inntekt for en enkelt lånetaker være rundt 600 000 kroner i året. Er dere to bør samlet inntekt være 800 000 kroner. Oppsparte midler bør være mellom 300 000-400 000 kroner. Dermed blir det nesten umulig for oss studenter å klare oss alene – men det hjelper definitivt på å gjøre noen økonomisk smarte valg. Jo før du får kontroll på økonomien og begynner å spare, dess tidligere får du realisert boligdrømmen. Samtidig vil en god studentøkonomi antageligvis gjøre våre foreldre mer interessert i å bidra også.

Til slutt, for å gi deg et godt utgangspunkt i forberedelsene for å komme inn på boligmarkedet; her er mine åtte beste tips til hva du bør gjøre om du som student går med en drøm om egen leilighet, selvstendighet og frihet:

  1. Sett opp budsjetter for forbruk og utgifter, og hold deg til det.
  2. Finn en jobb som gir minimum gjennomsnittlig betalt
  3. Fyll opp BSU-en din hvert eneste år.
  4. Start en månedlig spareavtale i fond.
  5. Snakk med dine foreldre om hvilken hjelp du trenger og hvilke muligheter du har.
  6. Før møte med banken sett opp ditt eget budsjetter/regnskap som viser at du kan betjene lånet og at du har kontroll på din egen økonomi.
  7. Spar penger der det er mulig, benytt studentrabatter og lignende, vær prisbevist, ikke sløs med penger selv om du har den dagen har råd til det og legg de sparte kronene i sparebøssen din.
  8. Tenk langsiktig. For å ha mulighet til å kjøpe bolig i dag bør du egentlig begynne å tenke på å spare til boligkjøp fra du er 16-17 år. Jo tidligere du begynner å spare og planlegge den økonomiske fremtiden, jo tidligere vil akkurat din mulighet komme.

3 KOMMENTARER

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Please enter your comment!
Please enter your name here