Et gripende krav om tilhørlighet

0

Tittel: Simon og eiketrærneBokcover
Forfatter: Marianne Fredriksson
Sjanger: Roman, drama
Utgitt: 2005

Anmeldt av: Håvard Tanche-Larsen Knutsen

Det å ha eiketrær som venner og la det gå utover dem i form av steinkast og sterke gloser, gir oss ikke et godt førsteinntrykk av en gutt som skal vise seg å være overraskende smart og reflektert. Med skarpe detaljer og et svært skildrende blikk, tar Marianne Fredriksson oss med på en reise i hvordan det var å vokse opp som barn under andre verdenskrig og tiden i etterkant. Men Simon Larsson er ikke hvilket som helst svensk barn. Krigen er rett rundt hjørnet og gutten er av jødisk opphav, noe han selv ikke er klar over.

Simon Larsson er som gutter flest. Han vokser opp i en svensk arbeiderfamilie i utkanten av Göteborg. Han er ivrig, nysgjerrig og full av energi. Simon er også svært skoleflink, noe som til slutt gjør han egnet for å begynne på realskolen. Her får vi et sterkt inntrykk av hvordan den nazistiske bevegelsen forårsaket et raskeskille i det offentlige, med egne skoleklasser for jødiske barn. Men på undersøkelsen som blir utdelt krysser Simon av for kristen. Folk legger merke til den unge gutten med et typisk svensk etternavn som Larsson, men med jødiske ansiktstrekk.  Unge Simon trives på skolen, han får flere venner, deriblant Isak Lentov som han knyttes sterkes til. Isak er et overklassebarn som selv måtte flykte fra Berlin for å unnslippe nazistenes klør. Han sønn av Ruben Lentov, en jødisk og velstående bokhandler. Med Simons lidenskap for bøker, og med Isaks evne og glede til kroppsarbeid knyttes de to familiene tettere sammen, så tett at Simon kommer nærmere og nærmere sin jødiske arv. Med et økende antall mennesker rundt han enn tidligere, dukker det også opp flere spørsmål. Noen spørsmål Simon gjerne skulle sett han selv stilte for lenge siden.

Skildringene er forbløffende gode, helt ned til hver minste detalj, noe som for meg ble litt for mye av det gode.

Fredriksson er opprinnelig journalist, med bakgrunn i blant annet Svenska Dagbladet. Med sine journalistiske egenskaper  beskriver hun miljøet og handlingene i boka på en storartet måte. Forfatteren tar hensyn til at innholdet bærer preg av et svært alvorlig og følsomt tema, men sparer ikke på detaljene likevel. En mor som tar livet av sine egne barn i frykt for nazismens grusomheter presser dramatikken til sitt ytterste. Fredriksson beveger seg smertefritt mellom det store bildet om Holocaust og undertrykkelse, til privatlivet og forholdet mellom Simon og hans forsterforeldre i det lille huset rett utenfor byen. Hvor langt skal Simons fosterforeldre la det gå før de lar Simon få høre sannheten fra andre rundt han? Fredriksson skaper flere spenningsmomenter gjennom hele boka, hun drar oss inn i en verden med etiske dilemma og problemstillinger som noen av oss kan sette oss inn eller kjenne oss igjen i. Aktuelle tema blandet med en historisk setting setter sitt preg på boka som akkurat er ferdig filmatisert, og hadde Norges-premiere den 25. desember 2011.

Fredriksson sparer ikke på kruttet i denne boka om Simons liv. Til tider kan virke som hun henger seg litt for mye opp i alt rundt henne. Skildringene er forbløffende gode, helt ned til hver minste detalj, noe som for meg ble litt for mye av det gode. Det er godt mulig at Fredriksson har brukt noen egne minner som tenåring fra krigen, for på denne måten å gjenskape en fortelling gjennom Simon. Selv om dette ikke kan sies med sikkerhet. Simons reise byr på en historie, ikke bare om han selv, men også om hans nærmeste venner, familie og folk han trodde han en gang kunne stole på. Gamle relasjoner forsvinner, mens andre forblir til evig tid. Fredriksson gir oss en glitrende fortelling, servert med eikenøtter og et lite stykke krigshistorie.

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Please enter your comment!
Please enter your name here