Fargeklatten Balotelli

0

Jepp, så var det på’an igjen. Nå stormer det for alvor rundt 21-åringen. Man kan likevel ikke unngå å elske italieneren som knapt går en dag uten kontroverser.

Av: Hein Georg Haram (SmiS-journalist & United-fan)

FA besluttet mandag å straffe Mario Balotelli for sparket i hodet på Scott Parker i thriller-matchen mellom Manchester City og Tottenham. Dommer for dagen, Howard Webb, så ikke hendelsen. Dette hindrer derimot ikke det engelske fotballforbundet fra å reagere. Ettersom Balotelli har blitt utvist tidligere denne sesongen, risikerer spissen fire kampers karantene, uansett om sparket var tilsiktet eller ikke.

Jeg finner det påfallende at FA igjen velger å bruke sitt vannvittige markeringsbehov i en fillesak som dette. Ærligt talt, ja, ser man situasjonen i den sakteste filmen som finnes, kan det virke som om Balotelli gjør det bevisst, men herregud, når skal mannen få fred?

Balotelli har bare vært et eneste stort, friskt pust etter at han kom fra Inter. Måltyven har tatt Premier League med storm, og tilført kanskje det eneste ligaen mangler per dags dato. Evnen til å ikke ta ting så ekstremt seriøst. Det blir jo så traust og kjedelig når alt skal være perfekt. La nå denne unggutten få litt friere spillerom, FA, når han tross alt er en berikelse for ligaen.

For en gave til fotballen denne Balotelli er.

Det har absolutt ingenting å si at Mario Balotelli spiller for hatlag nummer en i min bok, Manchester City. Overhodet ikke. En slik figur kunne til og med Liverpool ha hatt godt av. En som faktisk kunne brekke noe med Craig Bellamy sine golfkøller, og kunne gitt Andy Carrol konkurranse (som ikke bør være så vanskelig siden mannen knapt kan skyte). Og for ikke å snakke om Arsenal, gud velsigne dem, som bare taper og vinner om en annen. De kunne hatt godt av å ha en som tok mediekjøret til Wenger og lot den aldrende franskmann få hvile litt.

Men, fra spøk til alvor. Den fyrverkeriglade italieneren har som vane å komme opp i kontroversielle situasjoner. Jeg skal ærlig innrømme, den dagen jeg så ham floppe totalt med sitt velkjente artisteri og bli byttet ut nærmest ved påfølgende spark i pre-season, måtte jeg godte meg litt. “Nå har City virkelig brent seg”, tenkte jeg. Så feil jeg tok. Hans galskap er blitt fornuftig.

Eric Cantona var gal, men genial. Cristiano Ronaldo (som faktisk vant noe med Manchester United, kremt, før Real Madrid) er genial, men ikke så veldig gal. Mario Barwuah Balotelli, den ghanesiske immigranten, er som Cantona både gal og genial. Samt litt sprø. Og derfor bruker jeg spalteplass på å annerkjenne hans bidrag, men samtidig gi et lite stikk til det engelske fotballforbundet som ikke hadde sett klasse dersom det hadde deiset ned i hodene på dem. For en gave til fotballen denne Balotelli er.

Han kan være så glad i fyrverkeri han bare vil. Han kan få så mange parkeringsbøter han bare vil. Han kan besøke så mange kvinnefengsel som han bare vil. Lista er uendelig lang, og mitt poeng er som følger: Så lenge han spiller i Premier League, og ikke i Serie A, eller leker med dartpiler og forskjellig. Det er tross alt greit å ha noen som kan terge FA litt.

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Please enter your comment!
Please enter your name here