Farlig bra norrønt eventyr

0

Sjanger: RPG
Plattform: Xbox 360 / PS3 / PC
Utgiver: Bethesda Softworks
Utgivelsedato: 11. november 2011
Anmeldt av: Fredrik Fornes

Karakter: A

Vi har prøvd spillet The Elder Scrolls V: Skyrim. Etter utallige timer med drager, troll og magi er vi så imponerte at vi rett og slett råder alle seriøse studenter å holde seg borte fra dette mesterverket. 

Pilen min skjærer seg igjennom halsen på den ildsprutende dragen. Sekunder etterpå segner det svære dyret om og braser ned fjellsiden som et steinras. Fra den snødekte klippen jeg står på skimter jeg en foss som renner ned i en grønn dal, og gjennom tåken ser jeg en hjort som står og vasser i vannet der nede. Jeg hiver buen på ryggen, snur meg rundt og stirrer rett i ansiktet på en snikmorder fra Dark Brotherhood. Før han får trukket kniven sin har jeg løpt rundt ham og ropt et ord på dragespråket som gjør at han blir blåst ned denne samme fjellsiden som dragen. Det er opplevelser som dette som gjør The Elder Scrolls V: Skyrim til et av de beste spillene som noensinne er lagd.

Har du først besøkt denne verdenen tar det lang tid før du klarer å løsrive deg mentalt.

Jeg-et er altså spillets hovedperson, som jeg selv kan forme og navngi som i alle spill innen rollespillsjangeren. Jeg er en såkalt Dragonborn, dragefødt, med unike evner til å drepe drager og absorbere sjelen deres. Spillets tittel, Skyrim, er også navnet på landet handlingen forløper seg i. Her foregår det en (litt klisjèaktig) konflikt mellom opprørere og imperiet som kontrollerer området. På toppen av det hele har aggresive drager plutselig begynt å stå opp fra de døde – og da er det jeg som må være helten som skal redde befolkningens eksistens. Og verdenen er verdt å reddes. For makan til spillverden skal du lete lenge etter. I kjent stil fra de forrige Elder Scrolls-spillene har du fri tilgang til enorme, varierte og vakre landskap. Ser jeg et fjell i horisonten som jeg får lysst til å bestige – ja, så er det mulig. Og jeg kan møte på alt fra kaniner og rever til troll og drager på veien opp dit.

Gjennom hvilke valg du gjør, hvilke våpen du bruker og hvilken type spiller du er vil du utvikle karakteren din i spillet. Her er det ikke slik at man må velge hva man ønsker å bli bedre på; her blir man rett og slett bedre ved å opparbeide seg erfaring. Bruker du aldri pil- og bue, blir karakteren din heller aldri spesielt god i det. På denne måten får du en karakter som virkelig speiler din egen personlighet.

Til tider kan verdenen imidlertid bli litt vel stor, og det kan bli vanskelig å holde oversikten over de utallige stedene, byene, navnene, legendene og historiene. Det blir fort mye å holde styr på, og av og til ender det med at jeg gjør oppdrag uten at jeg har klart å sette meg inn i hvorfor og for hvem jeg gjør det. Spillet setter dog ikke for store krav til at spilleren er nødt til å ha oversikt over hele Skyrims historie så det er ikke spesielt ødeleggende.

En annen ting som kunne vært forbedret er spillets altfor mange grotter. Et utall oppdrag innebærer at du skal inn i en eller annen grotte, drepe alt som er der inne og hente et eller annet verdifullt i enden av grotten. Etter å ha besøkt en del slike grotter ble det fort til at jeg lot slike oppdrag ligge i oppdragslisten og heller gjorde de litt mer spennende oppdragene. Allikevel skal det sies at historiene i oppdragene som regel er meget godt skrevne. Du skal for eksempel løse gåter og åpne antikke dører som ikke har vært åpnet på flere hundre år, oppspore forskjellige avdøde legender og hjelpe folk med alt fra å drepe naboen til å finne hunden deres. Det er vanskelig å legge fra seg spillkontrollen når en først har satt i gang et oppdrag. Og har en klart å legge den fra seg, er det vanskelig å gjøre noe som helst annet; fordi du bare sitter og tenker på hva som skjer videre i historien. Det er som å se en fantastisk god TV-serie – bare at her er det du som er hovedpersonen og tar alle valgene.

Noen bugs blir det selvsagt i et så stort og åpent spill. Det kan hende at du en gang i løpet av de mangfoldige timene du spiller opplever at personen du snakker med plutselig svever i taket eller lignende. Men det skjer ikke ofte nok til at det sjenerer og ødelegger noe av spillets nydelige sjarm.

Så kan en til slutt spørre seg; rollespill med drager og troll – er det noe nytt da? Kanskje er ikke bakteppet revolusjonerende, men The Elder Scrolls V: Skyrim, og de andre spillene i The Elder Scrolls-serien forøvrig, er særegene på andre områder. Du kan spille igjennom dette spillet tre ganger og oppleve tre vidt forskjellige historier; alt avhengig av hvilke valg du gjør, hvem du snakker med, hva du spesialiserer deg innen også videre. Men den aller flotteste tingen er alle de fantastiske spillopplevelsene du får. Du skaper dine egne, unike, personlige minner som bare du opplever. Slik som mitt, da jeg sendte den svære dragen ned fjellsiden i begynnelsen av denne artikkelen. Det er slike øyeblikk som rettferdiggjør alle de timene med spillkontrollen i hånda og chipsposen på magen.

The Elder Scrolls V: Skyrim er på grunn av nettopp dette et av de beste rollespillene som er blitt laget, i mine øyne. Det er rett og slett på grensen til perfekt. Kanskje er det for bra – rett og slett fordi det er så vanskelig å legge fra seg kontrollen. Det advares naturligvis sterkt mot å skaffe seg spillet rundt eksamenstider. Har du først besøkt denne verdenen tar det lang tid før du klarer å løsrive deg mentalt. Samtidig er det ikke godt å vite når det faktisk er smart å anskaffe seg spillet, for tidsfordrivet og historien er nærmest evigvarende. Jeg anbefaler deg å kjøpe det nå, så rekker du kanskje å runde det før eksamenene i mai.

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Please enter your comment!
Please enter your name here