Urealistisk fremstilling av legenden

0

Film: Sherlock Holmes: A Game of Shadows
Regi: Guy Ritchie
Skuespillere: Robert Downey Jr., Jude Law,Stephen Fry, Jared Harris, Rachel McAdams,Noomi Rapace, Kelly Reilly, Geraldine James.
Land/lengde/år: USA/2t. 8min./2011
Anmeldt av: Hein Georg Ferkingstad Haram

Karakter: C

Britisk humor, grensesprengende action og en fandenivoldsk innstilling til starten på 1900-tallet. Dette er noen av ingrediensene regissør Guy Ritchie bruker for å fascinere, sjokkere og engasjere sitt kinopublikum i fortsettelsen på historien om den legendarisk Sherlock Holmes og hans altfor trofaste venn Dr.  John A. Watson. Det funker dessverre bare så vidt.

Fortsettelsen på dette filmeventyret om mesterhjernen Holmes er derimot ikke mer enn det en vanligvis venter seg av en oppfølger. En rekke filmentusiaster spør seg selv: ”hvordan lage en oppfølger til en film som allerede brøt med fakta i så stor grad”. Vel, fakta blir ganske ulogisk. Vi snakker tross alt om litteraturfiguren, den fiktive Sherlock Holmes.  Man skulle likevel forvente en mye mer realistisk oppfatning av en slik figur.

Med denne filmen fortsetter regissør Guy Ritchie å spille på strengene som gjorde den første filmen populær. Partnerskapet mellom Holmes (Robert Downey Jr.) og Watson (Jude Law) er et himmelsk samarbeid, men fungerer lite når filmen bare har partnerskapet å lene seg til i håp om suksess.

A Game of Shadows plukker opp trådene fra forrige film. Denne gangen møter mesterhjernen en verdig motstander. Anarkistene står bak en rekke bombeangrep flere steder i Europa. Holmes mistenker professor Moriarty (Jared Harris) for å stå bak disse angrepene. Gjennom sin kamp mot professoren treffer Holmes på sigøynere og gærne, mørkkledde snikskyttere.

Ikke minst er de løpende deja vu-scenene til Holmes oppbrukt etter tre av minst fem forsøk på disse gjennom hele filmen.

Gjennom den over to timer lange filmen får vi servert grensesprengende actionscener som til syvende og sist blir veldig pågående for publikum og effektbruk som grenser til det absurde. Ikke minst er de løpende deja vu-scenene til Holmes oppbrukt etter tre av minst fem forsøk på disse gjennom hele filmen.

Det finnes likevel små lysglimt som er verdt å trekke frem. Replikkene mellom karakterene sitter som et skudd og historien er godt gjennomtenkt, enn med en noe annet virkelighetsoppfatning av det en er vant med når det gjelder Sherlock Holmes. Den genuine framstillingen av England på begynnelsen av 1900-tallet er også med på å heve filmen betydelige hakk og gir en god kinoopplevelse. Mannen gjør seg heller ikke bort på det store lerretet, noe som er et stort pluss i filmsammenheng.

”Elementært, kjære Watson”. Setningen vi forbinder mest med Holmes hører vi aldri i fortsettelsen på det som skulle være et eventyr og en realistisk fortelling om den gamle litteraturfiguren. Istedenfor får vi servert en nærmest utenomjordisk framstilling av hovedfiguren. Dette argumenterer lite for nok en oppfølger.

”Sherlock Holmes: A Game of Shadows” vil ikke gi gjenklang i filmhistorisk sammenheng. Er du ute etter innbitte actionscener og britisk humor, vil denne filmen tilfredsstille deg. Er du derimot ute etter en korrekt fremstilling av hovedpersonen, bør du nok lese de gamle bøkene enda en gang.

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Please enter your comment!
Please enter your name here